Bekkesildre | |||
---|---|---|---|
Bekkesildre ved Longyearbyen
| |||
Nomenklatur | |||
Saxifraga rivularis L. | |||
Populærnavn | |||
bekkesildre[1] | |||
Hører til | |||
sildreslekta, sildrefamilien, Saxifragales | |||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste: | |||
For fastlandet:![]() Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard: ![]() LC —
Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | fuktige steder i fjellet og langt mot nord | ||
Utbredelse: | nordlige strøk |
Bekkesildre (Saxifraga rivularis) er en flerårig urt i sildrefamilien.
Den er lav med krypende utløpere og vokser som en glissen tue. De nedre bladene har 3–5 fliker og lang stilk. Blomsterstengelen er kort med noen få sittende blad og ingen yngleknopper. Blomstene er hvite med rosa årer eller skjær, 8–10 mm store og sitter enkeltvis eller noen få sammen i en kvast. Planten vokser på kalkgrunn der marka er våt, for eksempel ved snøleier og på berghyller.
Bekkesildre deles i to underarter. Subsp. rivularis har en amfiatlantisk utbredelse og vokser på Grønland, Island, Jan Mayen, Færøyene, Svalbard, Skottland, langs den skandinaviske fjellkjeden i Norge, Sverige og Finland og i Nord-Russland østover til den nordvestligste delen av Sibir. Arten mangler i det meste av Sibir. Subsp. arctolitoralis ble først funnet på Vrangeløya og i Tsjukotka, men det har vist seg at den også vokser i Alaska, Nord-Canada og på Grønland. I Norge er bekkesildre vanlig i fjellet i hele landet og finnes opp til 2150 moh. i Jotunheimen.