Bernardino Spada

Bernardino Spada
Født		21. apr. 1594[1][2][3] Brisighella
Død		10. nov. 1661[1][2][3] (67 år) Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1623–)
Embete		Kardinal (1626–) Camerlengo of the Sacred College of Cardinals (1638–1639) kardinalbiskop (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Palestrina, 1655–1661) kardinalbiskop (1646–1652) katolsk erkebiskop (1623–) titulær erkebiskop (1623–) nonce apostolique en France (1623–1627)
Utdannet ved		Universitetet i Bologna Università degli Studi di Perugia
Gravlagt		San Girolamo della Carità
Våpenskjold
Bernardino Spada på Commons

Spadas kardinalvåpen (Palazzo Ossoli Soderini, Roma)

Bernardino Spada (født 21. april 1594 i Brisighella ved Ravenna, død 10. november 1661 i Roma) var en italiensk kardinal og erkebiskop.

Liv og virke

Bakgrunn

Bernardino Spada var sønn av markgreven Paolo Spada og hans hustru Daria Albicini. Faren var en velstående kjøpmann, som styrte sønnen mot en karriere i kirken, selv om familien tidligere i mange generasjoner hadde holdt på med gruvedrift.^{[trenger referanse]}

Spada studerte i Bologna og i Perugia og avla i Roma doktorseksamener i litteraturvitenskap og rettsvitenskap.^{[trenger referanse]} Han arbeidet i den romerske kurie fra 1617.

Erkebiskop

Spada ble utnevnt til titulærerkebiskop av Tamiathis og ble bispeviet i kirken San Luigi dei Francesi i Roma den 8. desember 1623. Som erkebiskop ble han så sendt som pavelig nuntius til det franske hoff og var der til 1627. Da ble han pavelig delegat i Bologna.

Kardinal

I 1626 utså pave Urban VIII Spada til kardinalprest, med Santo Stefano al Monte Celio som tittelkirke; sener eskiftet han til San Pietro in Vincoli. Spada var camerlengo mellom den 13. januar 1638 og den 10. januar 1639. Han avsluttet sitt kardinalskap som kardinalbiskop av Palestrina.

I 1632 ervervet kardinal Spada Palazzo Capodiferro, som da fikk navnet Palazzo Spada. Han gav Francesco Borromini i oppdrag å oppføre en trompe l'œil-kolonnade i palasset.

Kardinal Spada begunstiget og hjalp frem mange av sine slektninger, og familien Spada ble en familie å regne med i byen for lang tid.^{[trenger referanse]} Blant de han engasjerte seg for, var de i alt elleve barn fra ekteskapet mellom nevøen Orazio Spada med Maria Veralli. Av dem gjorde Fabrizio Spada, ikke minst takket være sin grandonkels hjelp^{[trenger referanse]}, likeså karriere i den pavelige kurie, ble i 1675 ikke bare kardinal, men dessuten kardinalstatssekretær.

Kardinal Spada ble først begravet i Cappella Spada i San Girolamo della Carità i Roma. Hans gravmonument ble utført av Ercole Ferrata. Senere ble kardinalens levninger overført til Cappella di San Carlo Borromeo i Santa Maria in Vallicella.^[4]

Referanser

1. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 139985140, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6t46n8c, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
3. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 441599, besøkt 23. august 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. «Spada, Bernardino». Requiem – Die römischen Papst- und Kardinalsgrabmäler der frühen Neuzeit (på tysk). Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 26. januar 2018. 

Kilder

• «SPADA, Bernardino (1594–1661)». The Cardinals of the Holy Roman Church (på engelsk). Salvador Miranda. Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 26. januar 2018. 
• «Bernardino Cardinal Spada». Catholic Hierarchy (på engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2018. Besøkt 26. januar 2018. 

Litteratur

• Arne Karsten: Kardinal Bernardino Spada; Eine Karriere im barocken Rom, Göttingen 2001