På land, men ofte ved vann. I skog og mark, fra lavlandet og helt opp mot alpin sone i fjellet.
Utbredelse:
Alle verdensdeler
Inndelt i
se Systematisk inndeling
Bibio er en slekt av myggene (Nematocera), som sammen med fluene, utgjør tovingene (Diptera). Den er typeslekten i familien hårmygg (Bibionidae). De er fra 3 mm. til ca. 15 mm, de fleste er under 10 mm lange. Det er 13 nålevende arter i Norge, dessuten én som sannsynligvis er utdødd. I verden er det ca. 200 nålevende arter.
Små til middelsstore (3–15 mm), kraftig bygde mygg med korte antenner, disse er kortere enn hodet. Hannene er vanligvis svarte bortsett fra at beina kan være lysere, hunnene ikke sjelden brunlige eller rødlige. Fasettøynene er store hos hannene og dekker hele hodets overside (holoptiske øyne), hos hunnene er de mye mindre og bredt adskilte i pannen. Oppe på hodet sitter det tre punktøyne (ocelli) på en lav knøl. Særlig hos hannene har fasettøynene ofte tette, ganske lange, oppstående hår som sitter festet mellom fasettene. Antennene er stav- til trådformede og består av seks til tolv mer eller mindre sylindriske ledd. Antennen mangler lange hår. Palpene er vanligvis fem-leddete og omtrent så lange som antennene. Munndelene er av varierende lengde og ender i et puteformet sugeorgan (labellum).
Midtkroppen (thorax) er kraftig sklerotisert (hard), ryggen («scutum») høyt hvelvet, scutellum ganske lite, men oppstående. Hele kroppen kan være kledt med lange hår, særlig hos hannene. Beina er kraftige og middels lange Framlårene er brede og noe flate, framleggene (protibiae) er fortykkede og ender i en kraftig pigg, dessuten med en mer eller mindre skarp spore på innersiden. Framføttene er ganske sterkt forlengede. Mellom- og bakbeina er vanligvis mer eller mindre fortykkede.
Vingene er forholdsvis store og brede med få men tydelige årer som danner et karakteristisk mønster (se tegningen). De er gjerne røykfargede, men har sjelden fargetegninger, bortsett fra at det mørke vingemerket (pterostigma) gjerne er tydelig. Hunnens vinger er ofte mørkere enn hannens. Bakkroppen er ganske slank hos hannen med lange hår på sidene, hos hunnen er den mye tykkere og mindre hårete.
Larvene er avlange, sylindriske, mer eller mindre pølseformede uten bein eller vorteføtter. Hodekapselen er markert, rund og blank og kan ikke trekkes inn i kroppen. På farge er de hvite, gulaktige, brunlige eller grå. Munndelene er korte og kraftige med jekselaktige mandibler. Kroppen er kledt med harde, mikroskopiske skjell som ofte bærer pigger og gjør at overflaten blir ru. Dessuten har de fleste en rekke fingeraktige utvekster som overflatisk kan ligne på pigger, men der er ganske myke, typisk har de 22 slike på hvert kroppsledd. På det bakerste kroppsleddet er det en stor spirakel (åndehull) som hos denne slekten er delt i to (hos Pleciinae er den udelt, hos slekten Dilophus vanligvis delt i tre).
Puppene ligger fritt i et kammer i jorden, ikke omgitt av noen slags kokong. De er hvitaktige på farge bortsett fra fasettøynene som blir rødbrune før klekkingen. De fleste av det voksne insektets deler er gjenkjennelige på puppen.
De fleste artene finnes i åpne habitater, som gressenger, dyrket mark, fjellområder og heier, men det er også noen arter som lever i skog. Larvene lever i strølaget på bakken der de spiser råtnende plantemateriale, noen ganger også røtter. Hunnene legger alle sine egg (100-4000, avhengig av hunnens størrelse) i et utgravd hulrom i bakken, og dør like etterpå. Larvene fra ett eggkull holder sammen gjennom larvetiden, og danner dermed tette ansamlinger. Larvetiden er gjerne ett år, men kan strekke seg over minst to år i kalde områder med kort vekstsesong. Enkelte arter, særlig hagehårmygg (Bibio hortulanus), kan gjøre en god del skade på dyrket mark, grønnsaker og plener om den er tallrik. En annen art som er kjent for spektakulære masseforekomster er russeflue (Bibio pomonae), men denne forekommer sjelden på dyrket mark så den gjør neppe økonomisk skade. På den andre siden er larvene et viktig element i jordbunnens økosystem og bidrar til nedbrytingen av plantedeler ved å tygge opp døde planter. De kan også finnes i gammel husdyrgjødsel.
De voksne myggene lever bare kort tid - hos arten enghårmygg (Bibio johannis) omtrent tre dager. Noen arter tar ikke næring til seg som voksne, andre, særlig hunnene, besøker blomster og tar til seg nektar og pollen. Hannene danner svermer, hos noen arter like over bakken, hos andre i opptil 10 meters høyde, og griper hunner som flyr gjennom svermen for å pare seg med dem. Myggene er nokså trege og lar seg ikke så lett jage bort, så noen ganger oppleves de som plagsomme ved masseforekomster. De biter imidlertid ikke og oppsøker heller ikke mennesker. Da de kan være svart tallrike og dessuten lette å fange kan de være en viktig matkilde for insektetende fugler, edderkopper, maur og andre rovdyr.
Slekten er utbredt over hele Jorda, av større landområder utenfor Polområdene mangler den bare på New Zealand. Den går også langt mot nord og er kjent fra Novaja Semlja og Baffin Island. De fleste artene holder til på den nordlige halvkulen. Slekten er sjelden i lavlandet i tropene, men finnes i høyereliggende områder. De kan gå nokså høyt opp i fjellene og er funnet 5300 meter over havet i Himalaya, ca. 1700 meter over havet i Sør-Norge.
Denne slekten er kjent fra fossiler tilbake til tidlig tertiær[1]. Det er beskrevet tallrike (ca. 130) fossile Bibio-arter, særlig fra Europa, men det er sannsynlig at mange av navnene er synonymer - det fossile hårmygg-materialet bør revideres.
Det er funnet 14 arter i Norge, en av dem er sannsynligvis utdødd. I tillegg til disse er det navngitt ca. 130 arter fra fossiler, men det er uvisst hvor mange av disse som er reelle.
Stor høsthårmygg, Bibio clavipes Meigen, 1818 [4] Vanlig i Norge nord til Troms / Finnmark. Flyvetid om høsten. Vanlig i store deler av Europa og i Asia.
Enghårmygg, Bibio johannis (Linnaeus, 1767) Funnet i Rogaland og ved Oslofjorden ved kysten og i tilknytning til jordbruksområder. Lever på gressenger. Flygetiden er tidlig i april-mai.
Bibio lanigerus Meigen, 1818 Funnet et par ganger ved Oslofjorden og i Rogaland. Flyr tidlig på våren.
Markusflue, Bibio marci (Linnaeus, 1758) [8] Ligner mye på den vanlige Bibio pomonae, men har helt svarte bein. Flyr i mai. Sjelden i Norge, funnet nær sjøen (strandlinjen) i Vestfold og Ytre Telemark, og nylig også i Stranda på Sunnmøre. Vanligere sør i Europa og finnes helt nord i Afrika.
Liten skogshårmygg, Bibio nigriventris Haliday, 1833 [9] En av de vanligste artene i Norge, finnes fra kysten og opp i miderste alpine sone. Flygetiden er fra mai til juni., noe senere i nord. Opptrer sjeldnere med masseutbrudd enn mange andre arter.
Russeflue,Bibio pomonae (Fabricius, 1775) [10] En stor art, svart kropp og helt røde bein. Vanlig i hele landet og sørover i Europa, unttatt helt i sør. Lever i løvskog med bjørk, særlig i det subalpine området Flygetid juli-september. .
Høyfjellshårmygg, Bibio siebkei Mik, 1887 [11], [12] En fjellart i Sør-Norge, men kan finnes ned til kystlinjen helt nord i landet. Flyr i juli-august.
Stor skogshårmygg, Bibio varipes Meigen, 1830 Lever langs kysten, fra Østfold til Møre og Romsdal, men ikke oppe i fjellet, eller i innlandet. Flygetiden er i mai-juni.
Dverghårmygg, Bibio lautaretensis Villeneuve, 1924 [13] Bare to funn i Norge, fra Voss og Hol (Buskerud). Lever i fjellet ved eller over tregrensen.
Gulvinget hårmygg, Bibio brunnipes (Fabricius, 1794) [14], [15] Funnet i hele Norge fra fjellet (boreoalpin sone). Flygetiden er juli-august.
Bibio fulvicollis Gimmerthal, 1842 [16] Noen få funn i eldre tid fra Sør-Norge, ingen siden 1944. Det finnes en del eldre funn og det ser ut til at arten var langt mer vanlig for hundre år siden. Det ser ikke ut til at det finnes nyere funn av denne arten fra andre land heller, så den kan kanskje være utdødd.
Brunvinget hårmygg, Bibio rufipes (Zetterstedt, 1838) [17] Lever i fjellet i hele Norge, men er sjeldnere enn Bibio brunnipes. Flygetiden er i august, men kan starte tidligere eller vare lengre.
^Nel, A. & Kundura, J.-P., 2023. The oldest Bibio Geoffroy, 1762 (Diptera: Bibionidae) from the Paleocene of Menat (France). Palaeoentomology 6 (3): 226-229.
^Geoffroy,E.L.,1762. Histoire abrégee des insects, dans laquelle ces Animaux sont ranges suivant un ordre méthodique. 2. Durand, Paris, 690 pp.
^Skartveit, J.,1995. Distribution and flight periods of the Norwegian Bibio Geoffroy, 1762 (Diptera, Bibionidae), with a key to the species. Fauna norvegica Serie B 42: 83-112.
^Meigen,J.W.,1818. Systematische Beschreibung der bekannten europäischen zweiflügeligen Insekten (Diptera Linn.). Erster Theil. F.W.Forstmann, Aachen/Hamm,332 pp
^Linnaeus,C.,1767. Systema naturae per regna tria naturae, secundum classes, ordines, genera, species, cum caracteribus, differentiis, synonymis, locis. Tomus I. Pars 2. Editio duodecima, reformata. L. Salvii,Holmiae (Stockholm) pp. 533-1327
^Loew, H.,1864. Diptera Americae Septentrionalis indigena. Vol 1. Centuria 1-5. A.W. Schadii,Berolini(=Berlin).
^Loew, H.,1871. Systematische Beschreibung der bekannten europäischen zweiflügeligen Insecten, von Johann Wilhelm Meigen. Neunter Theil oder dritter Supplementband. Beschreibungen europäische Dipteren. Zweiter Band. Halle.
^Linnaeus,C.,1758. Systema naturae per regna tria naturae, secundum classes, ordines, genera, species, cum caracteribus, differentiis, synonymis, locis. Tomus I. Editio decima, reformata. L. Salvii,Holmiae (Stockholm),824 pp.
^Haliday,A.H.,1833. Catalogue of the Diptera occurring about Holywood in Downshire. Entomologist’s Magazine 1: 147-180.
^Fabricius,J.C.,1775. Systema entomologiae insectorum, sistens insectorum classes, ordines, genera, species, adiectis synonymis, locis, descriptionibus, observationibus. Flensburg/Leipzig, 832 pp.
^Siebke, H.,1864. Beretning om en i Sommeren 1861 foretagen entomologisk Reise. Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 12
^Mik, J.,1887. Dipterologische Miscellen IV. Wiener entomologischer Zeitung 6: 36.
^Villeneuve, J.,1924. Dipteres Noveaux. Encyclopedie entomologique 1: 5 etc.
^Fabricius,J.C.,1781. Species Insectorum, exhibentes eorum differentias, synynoma auctorum, loca Natalia, metamorphosin, adjectis observationibus, descriptionibus,Vol.2. Bibionidae pp. 408-410. C.E. Bohn, Hamburg & Kiel.
^Fabricius,J.C.,1794. Entomologia systematica emendata et aucta. Secundum classes, ordines, genera, species adjectis synonimis, locis observationibus, descriptionibus ,Tome 4. C.G. Proft, Hafniae (=København).
^Gimmerthal,B.A.,1842. Übersicht der zweiflügler (Diptera Ln.) Lief- und Kurlands. Bull. Soc. nat. Moscou 15: 639-686.
^Gil Collado, J.,1932. Dipteros de Ibiza recogidos por D. José Giner. Boln. Soc. esp. Hist. nat. Madrid 32: 273-283.
^Duda, O.,1930. Bibionidae. in: Lindner, E. (ed.): Fliegen der palaearktischen Region. Schweizerbart,Stuttgart. 2 (1) fasc. 4: 1-75.
^Strobl, G.,1906. Spanische Dipteren, II. Beitrag. Memorias de la Real Sociedad Española de Historia Natural 3: 271-422.
^Brullè,G.A.,1833. IVe classe. Insectes. in: Expedition scientifique de Morèe. Section des sciences physiques (sous les directions de M. Bory de Saint-Vincent). Tome III. Partie 1. Zoologie. Sect 2. des animales articulès. Livraison 7. Levrault,Paris & Strasbourg , pp. 289-336.
^Loew,H,1846. Fragmente zur Kenntnis der europäischen Arten einiger Dipterengattungen. Linnaea entomologica 1: 319-530.
^Haenni, J.-P., 2009. The Bibionidae (Diptera) of Sardinia, with description of two new species. Zootaxa 2318: 427-439.
^Meigen,J.W.,1804. Klassifikation und Beschreibung der europäischen zweiflügeligen Insekten.(Diptera Linn.). Erster Band. Abt. I. Reichard, Braunschweig.
^Yang, C.-K. & Luo, K.,1989. Notes on nine new species of Bibionidae. Acta Zootaxonomica 14: 55-65.
^Hardy, D.E. & Takahashi, M.,1960.Revision of the Japanese Bibionidae (Diptera, Nematocera). Pacific Insects 2: 383-449.
^Skartveit, J. & Kaplan, F.,1996. The Bibionidae (Diptera) of Israel. Israel Journal of Entomology 30: 71-90.
^Yang, C.-K. & Cheng, G.,1997. Three new species of march flies (Diptera: Nematocera: Bibionidae) from Funiushan, Henan Province. Kunchong fenlei xuebao (Entomotaxonomia) 19: 303-307.
^de Meijere, J.C.H.,1904. ? Bijdr. tot de Dierkunde 18:86.
^Luo, K. & Yang, C.-K., 1988. Notes on new species of March-flies fron Yunnan. Zoologica Research 9: 409-418.
^Ouchi, Y.,1940. On some march flies from China and Japan with new species description. Shanghai Science Institute Jour. Section 4: 289-297.
^Coquillett, D.W.,1899.Report on a collection of Japanese Diptera, presented to the U.S. National Museum by the Imperial University of Tokyo. Proceedings of the United States National Museum 21: 306-307.
^Hardy, D.E.,1945. Revision of Nearctic Bibionidae including Neotropical Plecia and Penthetria (Diptera). Bulletin of the University of Kansas 30: 367-547.
^Say,T.,1823. Descriptions of Dipterous Insects of the United States. Jour. Acad. Nat. Sci. Phil. 3:78-80.
^James, M.T.,1936. Some new western Bibionidae. American Museum, Novitates 382: 1-6.
^McAtee, W.L.,1923. Descriptions of Bibio from the Carolinas. Proceedings of the Entomological Society of Washington 25: 62-63.
^Fitzgerald, S.J.,1996. Notes on Nearctic Bibio (Diptera, Bibionidae). Proceedings of the Entomological Society of Washington 98: 50-54.
^Curran, C.H., 1927. Diptera of the American Museum Congo expedition. Part I. Bibionidæ, Bombyliidæ, Dolichopodidæ, Syrphidæ and Trypaneidæ. Bulletin of the American Museum of Natural History 57: 1-75.
^Hardy, D.E.,1937. New Bibionidae from Nearctic America. Proceedings of the Utah Academy of Science 14: 199-212.
^Wiedemann,C.R.W.,1828. Aussereuropäische zweiflügelige Insekten. Aus Fortsetzung des Meigensche Werkes. Erster Theil. Schulz,Hamm, 608 pp.
^McAtee, W.L.,1921. Notes on Nearctic bibionid flies. Proceedings of the United States National Museum 60: 1-27.
^Curran, C.H.,1924. ? The Canadian Entomologist 56: 250 etc.
^Hardy, D.E.,1960. A new Bibio from the Sierra Mountains, California, and a new Plecia from Malaya (Diptera : Bibionidae). Proceedings of the Hawaiian entomological Society 17: 255-259.
^Cockerell, T.D.A.,1909. Fossil insects from Colorado. The Entomologist 42: 170-174.
^Hardy, D.E.,1980. Superfamily Bibionoidea. 14. Family Bibionidae.
in: Crosskey, R.W.(Ed.): Catalogue of the Diptera of the Afrotropical Region,British Museum,London, pp. 213-215
^Loew,H.,1854. Neue Beiträge zur Kenntnis der Dipteren. Zweiter Beitrag.
^Walker, F.,1860. Characters of undescribed Diptera in the collection of W.W. Saunders, Esq., F.R.S. & c. Transactions of the Entomological Society of London, New Series 5: 268-334.
^Rondani, C.,1864. Dipterorum species et genera aliqua exotica revisa et annotata novis nonnullis descriptis. Archivio per La Zoologia, L’ Anatomia E La Fisiologia 3: 1-99.
^Hardy, D.E.,1950. A monographic study of the African Bibionidae (Diptera) Part I. Journal of the Kansas entomological Society 23: 137-153.
^Macquart,J,1838. Dipteres exotiques nouveaux ou peu connus. Tome premier - 1re partie. N.E. Roret, Paris
^Wiedemann,C.R.W.,1821. Diptera exotica. Pars I. Tabulis aeneis duabus. Kiliae (=Kiel).
^Speiser, P., 1910. Diptera Orthorapha. Wissenschaftliche Ergebnisse der schwedischen zoologischen Expedition nach dem Kilimandjaro, dem Meru und den umgebenden Massaisteppen Deustch-Ostafrikas 1905-1906 unter Leitung von Prof. Dr. Yngve Sjöstedt 2: 31-112.
^Edwards, F.W.,1925. Mycetophilidae and Bibionidae (Diptera) in the collections of the South African Museum. Annals of the South African Museum 19: 601-616.
^Hardy, D.E.,1952. Bibionidæ and Dorilaidæ (Diptera). Parc National de L’Upemba. I. Mission G. F. de Witte. Fascicule 8 (5): 57-60.
^Hardy, D.E.,1982. The Bibionidae (Diptera) of Australia. Australian Journal of Zoology 30: 805-855.
^Hardy, D.E.,1968. Bibionidae (Diptera) of New Guinea. Pacific Insects 10: 443-513.
^Brunetti, E.,1912. XXXVI. New Oriental Diptera, I. Records of the Indian Museum 7: 445-514.
^Brunetti, E., 1911. New Oriental Nemocera. Records of the Indian Museum 4: 259-314
^Hardy, D.E.,1967. The Bibionidae (Diptera) of Nepal, results of the Austrian and the B. P. Bishop Museum expeditions, 1961 and 1965. Pacific Insects 9: 519-536.
^Edwards, F.W.,1928. Some Nematocerous Diptera from Yunnan and Tibet. Annals and Magazine of Natural History Series 10 1: 681-703.
^Hardy, D.E.,1973. Family Bibionidae in: A catalog of the Diptera of the Oriental region.,Delfinado\MD\Hardy\DE\,Ed,The University Press of Hawaii,Honolulu.
^Brunetti, E.,1926. ? Records of the Indian Museum 27: 449.
^De Meijere, J.C.H.,1924. Studien über sudostasiatischen Dipteren XV. Dritter Beitrag zur Kenntnis der sumatranischen Dipteren. Tijdsschrift voor Entomologie 67 (Supplement): 1-64.
^Hardy, D.E.,1952. Dipteren von den Kleinen Sunda-Inseln. V. Bibionidae. Beiträge zur Entomologie 2: 425-434.
^Hardy, D.E.,1961.Notes and beskrivingar of exotic Bibionidae. Proceedings of the entomological Society of Washington 63: 81-99.
^Walker,F.,1834. Characters of some undescribed New Holland Diptera. The Entomological Magazine 2: 468-476.
^Brunetti, E., 1913. XVII. New and interesting Diptera from the Eastern Himalayas. Records of the Indian Museum 9: 255-277.
^Osten Sacken, C.R., 1881. Enumeration of the Diptera of the Malay Archipelago. Annali del Museo Civico di Storia Naturale di Genova 16: 393-492.
^van der Wulp, F.M., 1884. Note XXXVIII on exotic Diptera Part I. Notes from the Leyden Museum 6: (251-252)
^De Meijere, J.C.H.,1924. Studien über sudostasiatischen Dipteren XV. Dritter Beitrag zur Kenntnis der sumatranischen Dipteren. Tijdsschrift voor Entomologie 67 (Supplement): 1-64.
^Hardy, D.E.,1966. A catalogue of the Diptera of the Americas south of the United States
Departemento de Zoologia Secretaria da Agricultura Sao Paulo 18: 1-15.
^Fitzgerald, S.J.,1997. A revision of Bibio (Diptera, Bibionidae) of Mexico and Central America. Transactions of the American Entomological Society 123: 225-287.
^Fitzgerald, S.J.,1997. A revision of Bibio (Diptera, Bibionidae) of Mexico and Central America. Transactions of the American Entomological Society 123: 225-287.
^Bellardi, L., 1859. Saggio di Ditterologia Messicana I. Mem. Roy. Ac. Sci. Torino 2: 201-277.
^Rondani,C.,1850. Osservazioni supra alquante species di Esapobi Ditteri del Museo Torinese. Nuovi Anni Delle Scienze Naturale Ser. III Tom. 2 (1850) : 165-193.
^Lynch Arribalzaga, F.,1878. ? Nat. Argentina 1: 295-299.
^Dürrenfeldt, A.,1968. Dipteren aus dem Oberpliozän von Willershausen. Beih. Ber. Naturh. Ges. Hannover 6: 43-81.
^Statz, G.,1943. Neue Dipteren (Nematocera) aus dem Oberoligozän von Rott. I. Familie Bibionidae (Haarmücken). Palaeontographica(A) 95: 1-65.
^Skartveit, J. & Nel, A., 2012. Fossil Bibionidae (Diptera) from the late Oligocene of Bes-Konak, Anatolia, Turkey. Zootaxa 3329: 51-63.
^Heyden, C.H.G. von, 1856. Reste von Insekten aus der Braunkohle von Salzhausen und Westerburg. Palaeontographica 4: 198-201.
^Heer,O.,1849. Die Insektenfauna der Tertiärgebilde von Oeningen und von Radoboj in Croatien. Zweite Theil: Heuschrecken, Florfliegen, Aderflügler, Schmetterlinge und Fliegen. W.Engelmann,Leipzig.
^Skartveit, J. & Nel, A., 2017. Revision of Bibionidae (Diptera) from French Oligocene deposits. Zootaxa 4225: 1-83.
^Cockerell, T.D.A.,1909. Fossil insects from Colorado. The Entomologist 42: 170-174.
^Maneval, H.,1936. Insectes fossiles des calcaires oligocènes de Ronzon (Le Puy). Ann.Soc.Linn.Lyon (N.S.) 79: 23-37.
^Pongracz, A.,1928. Die fossilen Insekten von Ungarn, mit besonderen Berücksichtigung der Entwicklung der Europäischen Insekten-fauna. Annls. Hist.-Nat. Mus. Natn. Hung. 20: 197-228.
^Thèobald, N.,1937. Les insectes fossiles des terrains oligocènes de France. G.Thomas,Nancy.
^Zhang, J.,1989. “Fossil insects from Shanwang, Shandong, China”. Shandong Science and Technology Publishing House,Jinan
^Hong, Y.,1985. “Fossil insects, scorpionids and araneids, in the diatoms of Shanwang”. Geological Publishing House,Beijing.
^Melander, A.L.,1949. A report on som Miocene Diptera from Florissant, Colorado. American Museum Novitates 1407: 1-59.
^Skartveit, J. & Wedmann, S., 2021. Revision of fossil Bibionidae (Diptera) from the Oligocene of Germany. Zootaxa 4909: 1-77.
^James, M.T.,1937.A preliminary review of certain families of Diptera from the Florissant Miocene beds. Journal of Palaeontology 11: 241-247.
^Skartveit, J. & Pika, M., 2014. Revision of Bibionidae descibed by Oswald Heer from the Miocene of Öhningen, Southern Germany. Mitteilungen der schweizerischen entomologischen Gesellschaft 87: 103-134.
^Heyden, C.H.G. von,1859. Fossile Insekten aus der rheinischen Braunkohle. Palaeontographica 8: 1-15.
^Skartveit, J., Grímsson, F. & Wappler, T., 2017. Bibionidae (Insecta, Diptera) from the late Miocene of Hrutagíl (Mókollsdalur), Iceland. Paläontologische Zeitschrift 91: 195-205. doi:10.1007/s12542-017-0341-0
^Novàk, O.,1877. Fauna der Cyprisschiefer des Egerer Tertiärbeckens. Sitzber. Akad. Wiss. Wien (I) 76: 71-96.
^Unger,F.,1842. Fossile insecten. Nova acta physico-medica Academiae Caesareae Leopoldino-Carolinae Naturae Curiosum 19: 415-428.
^Cockerell, T.D.A.,1921. Eocene insects from the Rocky Mountains. Proceedings of the United States National Museum 57: 233-260.
^Meunier, F.,1920.Quelques insectes de l’Aquitanien de Rott, Sept-Monts (Preusse rhènane). Versl.Koninklijke Akademie van Wetenschappen te Amsterdam (II) 22: - 737.
^Cockerell, T.D.A.,1917. New Tertiary insects. Proceedings of the United States National Museum 52: 373-384.
^Piton, L. & Thèobald, N.,1935. La faune entomologique des gisements mio-pliocènes du massif central. Revue des Sciences Naturelles du Auvergne 1: 65-104.
^Staub, M.,1883. Tertiäre Pflanzen von Felek bei Klausenberg. Mitt. Jahrb. Ung. Geol. Anst. 6: 263-281.
^Lewis, S.E.,1969. Fossil insects of the Latah Formation (Miocene) of eastern Washington and northern Idaho. Northwest. Sci. 43: 99-115.
^Oustalet, J.F.E.,1870. Recherches sur les insectes fossiles des terraines tertiaires de la France. Ann.Sci.Geol.Paris 2: 1-178.
^Heyden, L.F.J.D. von,1870. Fossile Dipteren aus der Braunkohle von Rott in Siebengebirge. Palaeontographica 17: 237-266.
^Hong, Y. & Wang, W.I.,1985. Miocene Diptera and Hymenoptera (Insecta) of Shanwang, Shandong province,China. Mem.Beijing Nat.Hist.Mus. 31: 1-22.
^Cockerell, T.D.A.,1915. Miocene fossil insects. Proceedings of the Academy of Sciences, Philadelphia 66: 634-648.
^Heyden, C.H.G. von & Heyden, L.F.J.D. von,1865. Bibioniden aus der rheinischen Braunkohle von Rott. Palaeontographica 14: 19-30.
^Fujiyama, I.,1985. Early Miocene insect fauna of Seki, Sado Island, Japan, with notes on the occurence of Cenozoic fossil insects from Sado to San-in District. Mem.Natl.Sci.Mus.Tokyo 18: 35-55.
^Massalongo,A.B.,1856. Prodromo di un’entomologia fossile del M. Bolca. Studii Paleontologicii. G. Antonelli, Verona.
^Hong, Y.,1984. Fossil insects in the diatoms of Shanwang. Bull.Tianjin Inst.Geol.Min.Resources 8: 1-11.
^Handlirsch, A.,1911. Das erste fossile Insekt aus dem Miocän con Gotschee in Krain. Berl. Entomol. Z. 55: 179-180.
^Beier, M.,1952. Miozäne und oligozäne Insekten aus Österreich und den unmittelbar angrenzenden Gebieten. Sber. Öst. Akad. Wiss. (Math.-Natur. Klasse, Abt.1) 161: 129-134.
^Skartveit, J., 2021. A new fossil species of the genus Bibio, with an update on bibionid flies from Baltic and Rovno amber (Diptera, Bibionidae). Deutsche Entomologische Zeitschrift 68: 81-99.