Birsay

Birsay (norrønt Birgisherað^[1]) er et prestegjeld/kommune i det nordvestlige hjørnet av øya Mainland på Orknøyene i Skottland. Bortimot alt land i sognet er benyttet til jordbruk, hovedsakelig gressland for å fø slaktekveg. Det er flere arkeologiske kulturminner ved stedet.

Arkeologi

To betydningsfulle monumenter blir bevart av Historic Scotland, og det fører mange besøkende til området i sommertiden. Disse er forhistoriske og norrøne bosetninger på tidevannsøya Brough of Birsay og ruinene av Earl's Palace på fastlandet på motsatt side og ved nordenden av landsbyen.

På den vestlige delen av fastlandets nordlige bredde er det andre bevis på forhistorisk bosetning, blant annet en godt bevart ruin av en broch, Gurness-rundhuset.

Jarlens palass

Det såkalte jarlens palass, Earl's Palace, ble bygget av Robert Stewart, 1. jarl av Orknøyene (1533–1593). Selv om det nå er i ruiner kan man fortsatt se at det besto av fire rekker rundt en åpen gårdsplass med små tårn i hjørnene, en uvanlig form for bygning i Skottland på denne tiden, og ellers unikt i Skottland. Datoen 1574 ble formelt skåret inn over hovedinngangen (den sørvendte). Bygningen har vært ubebodd siden slutten av 1600-tallet. Det hadde opprinnelig en tilstøtende hage med mur rundt, en rekke for bueskyttere og bowlingbane. Denne bygningen, sammen med Earl's Palace på Kirkwall, og Scalloway Castle på Shetland^[2], alle håndtert av Historic Scotland, var hovedboligene til Stewart-jarlene på Orknøyene.

I nærheten av palasset er sognets kirke for Birsay og Harray (tilhører Den skotske kirke, åpen i sommermånedene). Arkitektoniske detaljer av veggene, og en arkeologisk undersøkelse av fundamentet tyder på dette var stedet for den første katedralen på Orknøyene på 1000-1100-tallet, kjent som Kristkirke, eller Christchurch, grunnlagt av den norrøne jarl Torfinn Sigurdsson Rike (død ca. 1065) etter at han kom tilbake fra sin pilegrimsreise til Roma. Setet for bispedømmet ble overført til St. Magnuskatedralen på Kirkwall på slutten av 1100-tallet, skjønt biskopene av Orknøyene fortsatte å bo på Birsay, da kjent ved sitt latinske navn Mons Bellus, til slutten av middelalderen.

Broen som ligger rett ved kan også være fra middelalderen.

Referanser

^ Anderson, Joseph (red.) (1893): Orkneyinga Saga. Oversatt til engelsk av Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. James Thin and Mercat Press (1990 opptrykk). ISBN 0-901824-25-9
^ Undiscovered Scotland illustrert artikkel om Scalloway Castle

Se også

Point of Hellia

Eksterne lenker

(en) Birsay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Fotografier:

Kart

Kart og flyfoto av Birsay fra Multimap.com
Andre kart og kilder til flyfoto

[1] Anderson, Joseph (red.) (1893): Orkneyinga Saga. Oversatt til engelsk av Jón A. Hjaltalin & Gilbert Goudie. Edinburgh. James Thin and Mercat Press (1990 opptrykk). ISBN 0-901824-25-9

[2] Undiscovered Scotland illustrert artikkel om Scalloway Castle

[1]

[2]