Bjarne Slapgard | |||
---|---|---|---|
Født | 11. nov. 1901[1] Verdal | ||
Død | 25. des. 1997 (96 år) Levanger | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, barnebokforfatter | ||
Utdannet ved | Levanger lærerhøgskole | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Nord-Trøndelag fylkes kulturpris (1986) Kongens fortjenstmedalje i gull (1977) |
Bjarne Olsson Slapgard (født 11. november 1901 i Verdal, død 25. desember 1997 i Levanger) var en norsk forfatter og folkehøgskolelærer.
Han ble født på gården Halset i Leirådal i Verdal. Han tok lærereksamen ved Levanger lærerskole i 1924, og arbeidet først som lærer i Øyestad og Skaun, deretter lærer ved Nordmøre folkehøgskole i Surnadal fra 1931 til 1938. Slapgards hovedvirke i skolen var som rektor ved Hardanger Folkehøgskole fra 1938 til 1957, og deretter på Frosta til 1966.
Slapgard skrev over 70 bøker, for det meste romaner, men også noen essays og 18 barne- og ungdomsbøker. Han debuterte med romanen Liv av leir i 1942. For den romanen fikk han norsk førstepris i en nordisk konkurranse. I 1945 kom romanen Frende og varg, og i 1948 Blind kamp. For Dagen du gav oss (1950) fikk han Melsomprisen. Slapgard vant konkurransen om beste manus til Stiklestadspelet, men måtte se at arrangørene valgte å fortsette med Olav Gullvågs stykke. I 1961 gav han ut en biografi om dikteren Edin Holme.
Han var aktiv i den frilynde ungdomsrørsla, i målsaken, i avholdssaken, i fredsbevegelsen og som medlem av Bjørgvin bispedømmeråd. Han var aktiv i Norges Fredslag og var fra 1970 til 1971 formann i Noregs Mållag.
Slapgard mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1977 og Nord-Trøndelag fylkes kulturpris i 1986.
Han var bestefar til NRK-journalisten og forfatteren Sigrun Slapgard.