Bleikvier, blekvier | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Salix hastata (ssp. hastata) L. | |||
Populærnavn | |||
bleikvier | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Planteriket | ||
Divisjon | Karplanter | ||
Klasse | Blomsterplanter | ||
Orden | Vierordenen | ||
Familie | Vierfamilien | ||
Slekt | Salix | ||
Økologi | |||
Habitat: | fuktig torv- eller sandjord, beitemark, vann- og elvebredder, fukteng, veikanter | ||
Utbredelse: | Skandinavia, Russland, nordvestre Nord-Amerika |
Bleikvier (latin: Salix hastata Linnaeus) er en lav busk som blir 1-2 meter høy. Bladene er 3-7 cm lange, glatte og spisst lansettformete, og små tenner langs kanten. Bladene er lyse under, bladnervene er ofte rødlige, og bladskaftene er bare 2-5 mm lange. Det er sagtannede øreblad ved bladstilken.
Årskvister er rødgrønne og grovt krushårete, eldre kvister er snaue og brungrå. Aksene har tydelige blader på aksskaftet, i blomsterstanden er det tett med hår langs midtaksen. Det er brunrøde dekkskjell med hvite krushår, dette får akset tidlig til å se hvitt og loddent ut. Hunnraklene har ullhårete skaft og er 2,5 - 5 cm lange, med 3-5 blad, med lysebrune rakleskjell som er hårete og butte. Arrene er utbøyde fliker, og griffelen er kort. Kromosomtall (2n) = 38.
Bleikvier vokser i nesten hele landet bortsett fra kysten Halden-Bergen, og den er også sparsom et stykke innover landet på Østlandet.
Bleikvier tilhører underslekten vetris innenfor vierslekten (Salix), som igjen tilhører pilefamilien / vierfamilien (Salicaceae). Det regnes nå med at den har tre underarter i Norge.