Blindhull

Til venstre et blindhull som er kjernehull (ikke gjenget enda), mens til høyre er et gjenget blindhull hvor grunnhullet er merket med rødt

I produksjonsteknikk er et blindhull er et hull som ikke trenger gjennom et arbeidsstykke, i motsetning til et gjennomgående hull.

Blindhull lages typisk når:

  • Materialtykkelsen på arbeidsstykket er veldig stor, og gjennomboring ikke er nødvendig (da er dybden til blindhullet vanligvis av mindre betydning så lenge det er dypt nok), eller
  • Gjennomboring er ikke ønsket av designmessige årsaker (tetting, stabilitet, driftssikkerhet, utseende). Isåfall må den tiltenkte dybden overholdes nøyaktig.

Blindhull brukes vanligvis til å feste eller låse andre deler ved hjelp av skruer eller pinner (rørstift, kjeglestift, med mer). De kan gjenges (såkalte blindhullsgjenger), være koniske eller sylindriske, og rømmes med en rømmer for å få ønsket pasning.[1]

Dersom det ikke er store krav til nøyaktighet kan blindhull også innarbeides direkte under produksjon ved støping i støpegods, eller pressing, og i moderne materialer som plast, sintrede materialer, og så videre. Om nødvendig kan hullene etterbehandles med boring, rømming eller gjengeskjær.[2]

Fjerning av spon

[rediger | rediger kilde]

For å fjerne jernspon som blir igjen i blindhullet kan man for eksempel bruke en blindhullsmagnet (Sackloch-Magnet), eller alternativt støvsuge eller blåse sponene ut med trykkluft.[3]

Trearbeid

[rediger | rediger kilde]

Blindhull kan også lages i treverk ved hjelp av en sylinderbor (også kalt forstnerbor).[4]

Elektronikk

[rediger | rediger kilde]

Ved produksjon av flerlags elektroniske kretskort brukes blindhull for å koble et ytre lag med et indre lag, for eksempel for å etablere kontakt mellom de ulike lagene. Siden lagene under ikke påvirkes av overliggende blindhull kan de underliggende kretsbanene fortsette å fungere upåvirket, i motsetning til gjennomgående hull.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Welche verschiedenen Arten von Löchern gibt es in der Technik?». Aria | Online Manufacturing For On-Demand Custom Services (på tysk). 30. august 2023. Besøkt 13. august 2024. 
  2. ^ Arten von Bohrungen im Maschinenbau (PDF; 1,2 MB), auf xometry.com
  3. ^ Der Praktiker. Deutscher Verband für Schweisstechnik. s. 66. 
  4. ^ Hans-Jürgen Reinbold, Karl-Gerhard Haas. Reparaturen zu Hause: Technische Probleme beheben - Praxistipps für die wichtigsten Arbeitstechniken - für Mieter und Eigentümer: Renovierung, Restaurierung, Reparatur. Stiftung Warentest. s. 80. 
  5. ^ Wolf-Dieter Schmidt. Entwicklung und Fertigung von Leiterplatten-Baugruppen: Bauteile - Lötverfahren - Layoutregeln. disserta Verlag. s. 27. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]