I produksjonsteknikk er et blindhull er et hull som ikke trenger gjennom et arbeidsstykke, i motsetning til et gjennomgående hull.
Blindhull lages typisk når:
Blindhull brukes vanligvis til å feste eller låse andre deler ved hjelp av skruer eller pinner (rørstift, kjeglestift, med mer). De kan gjenges (såkalte blindhullsgjenger), være koniske eller sylindriske, og rømmes med en rømmer for å få ønsket pasning.[1]
Dersom det ikke er store krav til nøyaktighet kan blindhull også innarbeides direkte under produksjon ved støping i støpegods, eller pressing, og i moderne materialer som plast, sintrede materialer, og så videre. Om nødvendig kan hullene etterbehandles med boring, rømming eller gjengeskjær.[2]
For å fjerne jernspon som blir igjen i blindhullet kan man for eksempel bruke en blindhullsmagnet (Sackloch-Magnet), eller alternativt støvsuge eller blåse sponene ut med trykkluft.[3]
Blindhull kan også lages i treverk ved hjelp av en sylinderbor (også kalt forstnerbor).[4]
Ved produksjon av flerlags elektroniske kretskort brukes blindhull for å koble et ytre lag med et indre lag, for eksempel for å etablere kontakt mellom de ulike lagene. Siden lagene under ikke påvirkes av overliggende blindhull kan de underliggende kretsbanene fortsette å fungere upåvirket, i motsetning til gjennomgående hull.[5]