Blokk (talje)

Toskivet blokk med innvendig beslag og enskivet med utvendig jernbeslag. Illustrasjon laget 1908.

Blokk eller løfteblokk benyttes sammen med en løper som kan være tau, kjetting eller wire når man skal løfte eller dra, enten for å endre løperens retning, eller for å skape kraftutveksling og da kalles blokkene og løperen sammen for en talje. Blokkverk var viktige i mange sammenhenger, ikke minst på seilskuter, der det var i bruk flere hundre blokker bare i en enkelt seilskuterigg. Blokker med mer enn tre skiver kalles en gein.

En blokk består av tre eller fire deler: Blokkhus, skive, bolt og eventuelt beslag. De enkleste blokker, i bruk på 1700-tallet, var helt av tre og besto av blokkhus, skive og bolt av tre. Blokkhuset kan være skåret av ett stykke tre, eller bygd av tilskårne plankebiter som er klinket sammen; metoden med bygde blokker ble tatt i bruk på 1800-tallet. En bygd blokk har ofte innvendig jernbeslag forbundet med øyer og kroker i begge ender. Utvendig beslag av jern er eldre og ble også benyttet på blokkhus av ett stykke tre. Ask var i Norge det foretrukne materiale til blokkhus.[1]

Gammel blokk

Blokkskivene ble dreid, med skylping til løperen, av pokkenholt, en hard tropisk tresort. Blokkbolten var på 1800-tallet av jern, og blokkskivene kunne, mot slutten av 1800-tallet, utstyres med bøssing, et lager, slik at skivene dreide jern mot jern. Patentbøssinger utstyrt med kulelager eller rullelager ble også brukt, og slike blokker kalles gjerne patentblokk.[2] Vanlige bøssinger var helstøpt i jern og ble produsert på jernstøperiene. Det ble også produsert blokkskiver av støpejern.[3]

Tykkelsen på blokkskivene må tilpasses løperens tykkelse. Skivas diameter må tilpasses bruken - blokkas tyngde og størrelse må veies mot bruken.

En blokk hvor tauet kan legges inn over skiven fra siden, kalles kasteblokk. [4]

Blokker monteres vanligvis sammen to og to med en løper til en talje.

Ei blokk kan ha en, to eller tre blokkskiver oftest montert på samme bolt i blokkhuset. En snakker om blokker som er enskivet, toskivet osv. For å oppnå kraftutveksling må talja minst være toskivet. Med økende antall skiver i ei talje øker utvekslingen og en får mer kraft; slik er det mulig å løfte en tung gjenstand med forholdsvis liten kraft.[5]

Blokker ble produsert av håndverkere som hadde yrkestittelen blokkmaker.

3 gamle blokker

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Karl Ragnar Gjertsen: Fra en blokkmakers verksted. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1979.
  2. ^ Karl Ragnar Gjertsen: Fra en blokkmakers verksted. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1979.
  3. ^ Karl Ragnar Gjertsen: Havstad jernstøperi. I "Sånn var det" 2017.
  4. ^ Karl Ragnar Gjertsen: Fra en blokkmakers verksted. Norsk Sjøfartsmuseums årbok 1979.
  5. ^ «blokk – teknikk». Store norske leksikon. 12. september 2019. Besøkt 19. april 2021.