Blommenholm

Blommenholm
Blommenholm jernbanestasjon. Foto: Trond Strandsberg
LandNorges flagg Norge
Kart
Blommenholm
59°54′N 10°33′Ø
Blommenholm på Commons
Blommenholm gård, 1925.

Blommenholm er et tettbygd villastrøk som ligger mellom Sandvika og Høvik i Bærum kommune, 11 km sørvest for Oslo.

Blommenholm består i dag av flere områder; Bjerkåsen, Preståsen, Engerjordet, Sjøholmen, samt deler av Sandviksåsen og Løkkeåsen i tillegg til de opprinnelige jordene rundt gamle Blommenholm hovedgård. Strøket bærer preg av villaer med store hager, selv om det de siste årene har blitt en vesentlig fortetting. Det er flere grøntarealer i området, spesielt kan nevnes Birkelunden og våtmarken rundt Engervannet. Per 2015 bor det drøyt 3200 personer i området dekket av postadressen 1365 Blommenholm[1].

Blommenholm skole er fra 1963 og ble utvidet i 1972 og 2002.[2]. Skolen ligger der hovedgården med hager lå inntil våningshuset brant i 1956. Det er per 2015 ca. 315 elever ved skolen[3], og elevene går over til Ramstad skole etter 7. klasse.

Høvik Blommenholm Løkeberg skolekorps er det lokale skolekorpset med rundt 90 medlemmer rekruttert fra de tre barneskolene. Korpset ble stiftet i 1924[4].

Lokaltoget på Drammenbanen stanser på Blommenholm stasjon, bygget i 1909. Det er i dag ingen butikker på Blommenholm, men tidligere var det en kolonialbutikk ovenfor Engerjordet. Blommenholm skole ligger i Halvorsens vei 2.

Blommenholm og Sandvika Tennisklubb, stiftet 1933, eier en av Norges største tennisanlegg ved Engervannet, med Nordens største hall vinterstid. 

Ved Solvikbukten ligger Blommenholm Båtforening som ble stiftet 1949. Foreningen har per i dag (2015) brygge- og opplagsplass til rundt 500 båter[5].

Historie

[rediger | rediger kilde]

Blommenholm har sin opprinnelse i arealene underlagt Blommenholm hovedgård. Gården het tidligere Uxahǫfuð og ble ryddet i eldre jernalder[6]. Uxahǫfuð blir første gang nevnt i et vitnebrev fra 1365, der Jon Thoraldsson byttet til seg en part i Uxahǫfði[7]. Gårdsbruket blir så skilt ut fra Nesøygodset. Navnet Uxahǫfði kommer muligens av Sandviksåsens profil, som kan minne om et oksehode.  Første gangen navnet Blommenholm (eg. Blommersholm) er nedtegnet er i 1819-20 i forarbeidet til matrikkelen av 1838[8]. Navnet er ikke sikkert forklart, men det er muligens påvirket av det svenske gårdsnavnet Blomsholm i Bohuslen[7][9].

I 1903 kjøpte Christian Homan Blommenholm hovedgård, og la tomter ut for salg. Mange tomter ble ikke solgt før Blommenholm stasjon ble bygget og Drammenbanen fullført i 1911. Samme år ble Blommenholm vel stiftet[10], og vellet strekker seg i dag fra sjøen og Sjøholmen i sørvest, via Stasjonsveien i øst og til Engervannet og Engerjordet i nordøst. Mange tomter ble solgt på slutten av 1930-tallet, mens husene ofte ikke ble oppført før flere år etter 2. verdenskrig pga. byggerestriksjoner og mangel på materialer i landet. Per i dag (2015) er det 486 husstander i vellet[11], mens det på hele Blommenholm, som også inkluderer Engerjordet og deler av Løkkeåsen er rundt det dobbelte.

Kong Sverre skal ifølge Sverres saga ha ridd med sine menn gjennom området vinteren 1200. Mennene gjemte seg oppunder Sandviksåsen bak Engervannet, derav navnet Sverrestien på veien langsmed åsen fra Sandvika mot Blommenholm skole[12].

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «1365 BLOMMENHOLM - Norske postnummer med koordinatar». www.erikbolstad.no. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 18. oktober 2015. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. oktober 2015. Besøkt 20. desember 2012. 
  3. ^ «Blommenholm skole : Informasjon om skolen». www.blommenholm.skole.no. Besøkt 14. oktober 2015. 
  4. ^ «Om oss | Høvik Blommenholm Løkeberg skolekorps». hbl-korps.no. Besøkt 14. oktober 2015. 
  5. ^ «Historikk». bbf.pressis.com. Arkivert fra originalen 3. oktober 2015. Besøkt 2. oktober 2015. 
  6. ^ «Blommenholm – Store norske leksikon». Besøkt 2. oktober 2015. 
  7. ^ a b Halvdan Koht m.fl. (1961). «Frå Oksehoved til Blommenholm». Blommenholm vel 1911-1961. 
  8. ^ «Digitalarkivet - Skannet arkivmateriale». arkivverket.no. Besøkt 2. oktober 2015. 
  9. ^ Løvseth, Øystein (2011). Blommenholm i 100 år. Blommenholm: Blommenholm vel. s. 29. ISBN 978-82-303-1855-3. 
  10. ^ «Om Blommenholm vel | Blommenholm Vel». www.blommenholmvel.no. Besøkt 14. oktober 2015. 
  11. ^ Charles Jensen (5. mars 2015). «Årsberetning 2014-2015 Blommenholm vel» (PDF). Besøkt 19. oktober 2015. 
  12. ^ «Engervannet – Store norske leksikon». Besøkt 2. oktober 2015.