Bombarder hovedkvarteret
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Bombarder hovedkvarteret er navnet på en slagord brukt tidlig under kulturrevolusjonen i Folkerepublikken Kina. Uttrykket kommer fra en kort kommentar fra Mao Zedong den 5. august 1966. I fullstendig form lød setningen Bombarder hovedkvarterene – min første dazibao (炮打司令部——我的一张大字报); den ble sagt av Mao under den ellevte sesjon av det kinesiske kommunistparties åttende sentralkomite, og samme dag ble den offentliggjort i partiavisen Renmin Ribao, Det er alment antatt at denne dazibao (veggoppslag med stor skrift) var direkte trettet mot de ledende kommunistlederne Liu Shaoqi og Deng Xiaoping. Det var dem som var ansvarlige for den daglige ledelse av den kinesiske regjerings drift, og de hadde forsøkt å kjøle ned det tiltagende massehysteri som hadde begynt å ta form på en rekke universiteter i Beijing etter mai samme år.
Etter at Mao hadde kommet med sin uttalelse om å bomberdere hovedkvarterene, fulgte store uroligheter over hele Kina. Den fødte til at tusener av «klassefiender», deriblant Liu Shaoqi, mistet livet.
Her er en fullstendig engelsk oversettelse av de oppildnende ord som ble offentliggjort etter Maos utsagn:
- China's first Marxist-Leninist big-character poster and Commentator's article on it in People's Daily are indeed superbly written! Comrades, please read them again. But in the last fifty days or so some leading comrades from the central down to the local levels have acted in a diametrically opposite way. Adopting the reactionary stand of the bourgeoisie, they have enforced a bourgeois dictatorship and struck down the surging movement of the great cultural revolution of the proletariat. They have stood facts on their head and juggled black and white, encircled and suppressed revolutionaries, stifled opinions differing from their own, imposed a white terror, and felt very pleased with themselves. They have puffed up the arrogance of the bourgeoisie and deflated the morale of the proletariat. How poisonous! Viewed in connection with the Right deviation in 1962 and the wrong tendency of 1964 which was 'Left' in form but Right in essence, shouldn't this make one wide awake?