En brukerdefinert funksjon[1][2] er en funksjon skrevet av brukeren av et program. Begrepet brukes gjerne i forbindelser hvor den vanlige antakelsen er at de nødvendige funksjonene allerede er innebygd i programmet. Brukerdefinerte funksjoner skrives som regel på grunn av at programmøren har spesielle behov.
I noen gamle implementeringer av programmeringsspråket BASIC lages brukerdefinerte funksjoner definert ved hjelp syntaksen "DEF FN". Nyere dialekter av BASIC har blitt påvirket av det strukturerte programmeringsparadigmet hvor enten det meste eller alt av kode er skrevet med brukerdefinerte funksjoner eller prosedyrer, og konseptet blir dermed praktisk talt overflødig.
I programmeringsspråket COBOL er en brukerdefinert funksjon en entitet som defineres av brukeren ved å spesifisere et FUNCTION ID-avsnitt. En brukerdefinert funksjon må returnere en verdi ved å spesifisere RETURNING-frasen til prosedyrens divisjonshode, og disse kalles med funksjonsidentifikator-syntaksen. Standarden ISO/IEC 1989:2014 Programming Language COBOL har flere detaljer.
Fra og med 2022 mai har kompilatoren IBM Enterprise COBOL for z/OS 6.4 (IBM COBOL) støtte for brukerdefinerte funksjoner.
I databasehåndteringssystem for relasjonsdatabaser (RDMBS-er) gir brukerdefinerte funksjoner en mekanisme for å utvide funksjonaliteten til en databasetjener ved å legge til en funksjon som kan evalueres i standarduttrykk i spørrespråk (vanligvis SQL). SQL-standarden skiller mellom skalare og tabulare funksjoner. En skalarfunksjon returnerer bare én enkelt verdi (eller NULL), mens en tabellfunksjon returnerer en (relasjonell) tabell som består av ingen eller flere rader, og hvor hver rad har én eller flere kolonner.
Brukerdefinerte funksjoner i SQL deklareres ved hjelp av CREATE FUNCTION-uttrykket. For eksempel kan en brukerdefinert funksjon som konverterer celsius til fahrenheit (en temperaturskala som brukes I USA) deklareres slik:
CREATE FUNCTION dbo.CtoF(Celsius FLOAT)
RETURNS FLOAT
RETURN (Celsius * 1.8) + 32
Når en brukerdefinert funksjon er opprettet kan den brukes i uttrykk i SQL-setninger. For eksempel kan den kalles de fleste steder hvor andre innebygde funksjoner er tillatt. Dette inkluderer SELECT-uttrykk, hvor funksjonen kan brukes mot data lagret i tabeller i databasen. Ved slik bruk blir funksjonen konseptuelt evaluert en gang per rad. For eksempel kan man anta en tabell som heter Elements med én rad for hvert kjente grunnstoff. Tabellen har en kolonne som heter BoilingPoint for kokepunktet til hvert element oppgitt i celsius. Den følgende spørringen:
SELECT Name, CtoF(BoilingPoint)
FROM Elements
vil returnere navn og kokepunkt for hver rad. Den kaller den brukerdefinerte CtoF-funksjonen som deklarert ovenfor, og vil konvertere verdien i kolonnen til en verdi i fahrenheit.
Hver brukerdefinerte funksjon har visse egenskaper eller karakteristikker. SQL-standarden definerer følgende egenskaper:
Brukerdefinerte funksjoner må ikke forveksles med lagrede prosedyrer. En lagret prosedyre lar brukeren gruppere en mengde av SQL-kommandoer, og de kan motta parametere og utføre SQL-setninger som avhenger av disse parametrene. En prosedyre er ikke et uttrykk, og (lagrede prosedyrer) kan derfor ikke brukes som brukerdefinerte funksjoner.
Noen databasestyringssystemer tillater at det opprettes brukerdefinerte funksjoner på andre språk enn SQL. For eksempel lar Microsoft SQL Server brukeren bruke .NET-språk inkludert C# for dette formålet. DB2 og Oracle støtter brukerdefinerte funksjoner skrevet i C eller Java.
I Microsoft SQL Server 2000 er det 3 typer brukerdefinerte funksjoner: Skalarfunksjoner, innebygde tabellfunksjoner og fleruttrykks tabellfunksjoner.
Brukerdefinerte funksjoner kan kalles fra en spørring lik som for innebygde funksjoner som OBJECT_ID(), LEN() og DATEDIFF(), eller kan kjøres via en EXECUTE-setning som lagrede prosedyrer.
På Microsoft SQL Server 2000 kan ytelsen til tabellfunksjoner som "pakker" en visning være mye raskere enn selve visningen. Deb følgende funksjonen MyFunction er et eksempel på en funksjonsinnpakning som går raskere enn den underliggende visningen MyView:
CREATE FUNCTION MyFunction()
RETURNS @Tbl TABLE
(
StudentID VARCHAR(255),
SAS_StudentInstancesID INT,
Label VARCHAR(255),
Value MONEY,
CMN_PersonsID INT
)
AS
BEGIN
INSERT @Tbl
(
StudentID,
SAS_StudentInstancesID,
Label,
Value,
CMN_PersonsID
)
SELECT
StudentID,
SAS_StudentInstancesID,
Label,
Value,
CMN_PersonsID
FROM MyView -- where MyView selects (with joins) the same columns from large table(s)
RETURN
END
På Microsoft SQL Server 2005 er derimot resultatet av den samme kodeutførelsen motsatte: Visningen utføres raskere enn funksjonsinnpakningen.
Brukerdefinerte funksjoner i Microsoft SQL er underrutiner laget av en eller flere Transact-SQL-setninger som kan brukes til å innkapsle kode for gjenbruk.
CREATE FUNCTION CubicVolume
-- Input dimensions in centimeters
(
@CubeLength decimal(4,1),
@CubeWidth decimal(4,1),
@CubeHeight decimal(4,1)
)
RETURNS decimal(12,3)
AS
BEGIN
RETURN(@CubeLength * @CubeWidth * @CubeHeight)
END
Datatyper som støttes i Microsoft SQL Server 2000:
Apache Hive definerer, i tillegg til de vanlige brukerdefinerte funksjoner, også brukerdefinerte aggregerte funksjoner (UDAF) og tabellgenererende funksjoner (UDTF).[3] Hive gjør det mulig for utviklere å lage sine egne tilpassede funksjoner med Java.[4]
Apache Doris, en åpent kildekodet sanntidsanalytisk database, lar eksterne brukere bidra med sine egne brukerdefinerte funksjoner til databasen.[5]