Bui Tin

Bui Tin
Født29. des. 1927[1]Rediger på Wikidata
Liên Bạt[1]
Død11. aug. 2018[1][2]Rediger på Wikidata (90 år)
Montreuil (Seine-Saint-Denis, Frankrike)[1]
BeskjeftigelseJournalist, politiker, soldat Rediger på Wikidata
NasjonalitetVietnam

Bùi Tín (født 29. desember 1927 utenfor Ha Noi i Vietnam i Indokina, død 11. august 2018 i Montreuil i Frankrike) var en vietnamesisk offiser og senere dissident. Han var kjent som oberst i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen. Hans siste stilling var assisterende sjefredaktør i den offisielle avisen Nhân Dân (som Pravda i Russland) da han i 1990 valgte å leve i eksil i Frankrike på grunn av misnøye med kommuniststyret i Vietnam.

Under August-revolusjonen i 1945 forlot Bùi Tín sin familie, 18 år gammel, for å slutte seg til Vietnams folkehær. Han fikk sin militære utdanning fra blant annet Vo Nguyen Giap. Etter at Vietnam ble delt i to i 1954, fulgte han med geriljasoldater fra Nord til Sør i 1961 og deretter i 1964. Han var den 30. april 1975 tilstede i presidentpalasset i Saigon. Som høyeste offiser tilstede fra Nord-Vietnam tok han over makten fra Sør-Vietnams president Duong Van Minh. I 1979 fulgte han med vietnamesiske soldater som invaderte Kambodsja.

I løpet av 1980-tallet ble han økende skeptisk til kommunistpartiets korrupsjon og arroganse. Han valgte derfor å leve i eksil i Frankrike. Han var en aktiv bloggskribent.

  • «Den største fiaskoen ved 30. april 1975 er mangelen på forsoning, fordi kommunistpartiet "sneket seg unna" det ærefulle forsoningsløftet. Isteden gjennomførte partiet i realiteten en okkupasjonspolitikk overfor Sør-Vietnam og tok hevn på Republikken Vietnam (Sør-Vietnam) ved hundrevis av skrekkelige fengselsleirer som kalles «omskoleringsleir».» (Blogg 30. april 2011)
  • «The roots of the Vietnam War — its all-encompassing and underlying nature — lie in a confrontation between two ideological worlds: socialism versus capitalism for some, totalitarianism versus democracy for others. It was a conflict born of the Cold War…»
  • «[The American anti-war movement] was essential to our strategy. Support for the war from our rear was completely secure while the American rear was vulnerable. Every day our leadership would listen to world news over the radio at 9 a.m. to follow the growth of the American antiwar movement. Visits to Hanoi by people like Jane Fonda and former Attorney General Ramsey Clark and ministers gave us confidence that we should hold on in the face of battlefield reverses. We were elated when Jane Fonda, wearing a red Vietnamese dress, said at a press conference that she was ashamed of American actions in the war and that she would struggle along with us.»
  • «The conscience of America was part of its war-making capability, and we were turning that power in our favor. America lost because of its democracy; through dissent and protest it lost the ability to mobilize a will to win.»

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Fichier des personnes décédées mirror, oppført som Bui, Tin, Fichier des personnes décédées ID (matchID) n0-JuQ083wyV, besøkt 2. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, oppført som Tín Bùi, BNF-ID 12306350s[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]