Bui Tin
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Bui Tin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. des. 1927[1] Liên Bạt[1] | ||
| Død | 11. aug. 2018[1][2] (90 år) Montreuil (Seine-Saint-Denis, Frankrike)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, politiker, soldat | ||
| Nasjonalitet | Vietnam | ||
Bùi Tín (født 29. desember 1927 utenfor Ha Noi i Vietnam i Indokina, død 11. august 2018 i Montreuil i Frankrike) var en vietnamesisk offiser og senere dissident. Han var kjent som oberst i Nord-Vietnam under Vietnamkrigen. Hans siste stilling var assisterende sjefredaktør i den offisielle avisen Nhân Dân (som Pravda i Russland) da han i 1990 valgte å leve i eksil i Frankrike på grunn av misnøye med kommuniststyret i Vietnam.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Under August-revolusjonen i 1945 forlot Bùi Tín sin familie, 18 år gammel, for å slutte seg til Vietnams folkehær. Han fikk sin militære utdanning fra blant annet Vo Nguyen Giap. Etter at Vietnam ble delt i to i 1954, fulgte han med geriljasoldater fra Nord til Sør i 1961 og deretter i 1964. Han var den 30. april 1975 tilstede i presidentpalasset i Saigon. Som høyeste offiser tilstede fra Nord-Vietnam tok han over makten fra Sør-Vietnams president Duong Van Minh. I 1979 fulgte han med vietnamesiske soldater som invaderte Kambodsja.
I løpet av 1980-tallet ble han økende skeptisk til kommunistpartiets korrupsjon og arroganse. Han valgte derfor å leve i eksil i Frankrike. Han var en aktiv bloggskribent.
Sitater
[rediger | rediger kilde]- «Den største fiaskoen ved 30. april 1975 er mangelen på forsoning, fordi kommunistpartiet "sneket seg unna" det ærefulle forsoningsløftet. Isteden gjennomførte partiet i realiteten en okkupasjonspolitikk overfor Sør-Vietnam og tok hevn på Republikken Vietnam (Sør-Vietnam) ved hundrevis av skrekkelige fengselsleirer som kalles «omskoleringsleir».» (Blogg 30. april 2011)
- «The roots of the Vietnam War — its all-encompassing and underlying nature — lie in a confrontation between two ideological worlds: socialism versus capitalism for some, totalitarianism versus democracy for others. It was a conflict born of the Cold War…»
- «[The American anti-war movement] was essential to our strategy. Support for the war from our rear was completely secure while the American rear was vulnerable. Every day our leadership would listen to world news over the radio at 9 a.m. to follow the growth of the American antiwar movement. Visits to Hanoi by people like Jane Fonda and former Attorney General Ramsey Clark and ministers gave us confidence that we should hold on in the face of battlefield reverses. We were elated when Jane Fonda, wearing a red Vietnamese dress, said at a press conference that she was ashamed of American actions in the war and that she would struggle along with us.»
- «The conscience of America was part of its war-making capability, and we were turning that power in our favor. America lost because of its democracy; through dissent and protest it lost the ability to mobilize a will to win.»
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Bùi Tín: Following Ho Chi Minh: The Memoirs of a North Vietnamese Colonel, University of Hawaii Press, Hawaii 1995, ISBN 0-8248-1673-0
- Bùi Tín: From Enemy To Friend: A North Vietnamese Perspective on the War, Naval Inst Pr, 2002, ISBN 978-1557508812
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]