Burma Star

Burma Star

Burma Star er en britisk militær kampanjemedalje tildelt for tjeneste i Burma, Assam og Bengal, Kina og Malaya under andre verdenskrig.

Utforming

[rediger | rediger kilde]

Burma Star er utformet som en stjerne med seks tagger og er laget av bronse.[1] Forsiden har en midtmedaljong som viser kong Georg VIs kronede monogram omgitt av en bord med innskriften «THE BURMA STAR». Baksiden er slett, men kan i noen tilfeller ha mottagerens navn inngravert. Medaljen er opphengt i et mørk blått bånd med en bred rød midtstripe og to smalere oransje striper ved kantene. Blått skal symbolisere de britiske styrkene og rødfargen styrkene fra Samveldelandene. Oransje står for solen.[2]

Båndstriper for Burma Star

Burma Star


Burma Star
med spennen Pacific

Tildeling

[rediger | rediger kilde]

Medaljen ble tildelt for minst én dags tjeneste mellom 11. desember 1941 og 2. september 1945 i den britiske hæren, marinen, luftvåpenet eller i handelsflåten. I tillegg til tjeneste i Burma 1941–45, kvalifiserer også tjeneste i Øst-Bengal og Assam fra 1942–43, i Kina og i Malaya etter februar 1942.[3] [3] Tjeneste til sjøs i farvannene i den østlige Bengalbukten, ved Sumatra, i Sundastredet og Malakkastredet kvalifiserte også for medaljen, men bare etter at man hadde gjort seg fortjent til 1939–1945 Star.[1] Personell i Royal Air Force måtte ha gjennomført ett operasjonstokt.[2]

Den som etter å ha gjort seg fortjent til Burma Star også kvalifiserte seg til Pacific Star, ble ikke tildelt en ekstra medalje. I stedet ble medaljebåndet for Burma Star utstyrt med båndspenne med innskriften «PACIFIC». På båndstripen ble dette markert med en rosett.

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b John W. Mussell: The Medal Yearbook 2014, Honiton: Token Publishing, 2013, s. 185.
  2. ^ a b «Medals: campaigns, descriptions and eligibility», Ministry of Defence. Lest 8. november 2015.
  3. ^ a b Peter Duckers: British Military Medals: A Guide for the Collector and Family Historian, Barnsley: Pen and Sword, 2009, s. 110–111.
Autoritetsdata