Buss på avveier | |||
---|---|---|---|
orig. The Wayward Bus | |||
Generell informasjon | |||
Utgivelsesår |
| ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 87 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Victor Vicas | ||
Produsent | Charles Brackett | ||
Manusforfatter | Ivan Moffat | ||
Basert på | Buss på avveier av John Steinbeck | ||
Musikk | Leigh Harline | ||
Sjeffotograf | Charles G. Clarke | ||
Klipp | Louis R. Loeffler | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Joan Collins Jayne Mansfield Dan Dailey Rick Jason | ||
Prod.selskap | 20th Century Fox | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Buss på avveier (originaltittel: The Wayward Bus) er en amerikansk dramafilm fra 1957, regissert av Victor Vicas og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Joan Collins, Jayne Mansfield, Dan Dailey og Rick Jason. Filmen handler om opplevelsene til en gruppe busspassasjerer, etter at bussen deres blir standet midtveis på turen. Manuset er skrevet av Ivan Moffat, basert på romanen Buss på avveier, skrevet av John Steinbeck, fra 1947.
Ekteparet Johnny og Alice Chicoy driver en café og bensinstasjon på det avsidesliggende stedet Rebel Corners. Johnny bruker mesteparten av tiden på å kjøre buss derfra og til San Juan. Alice kommer dårlig overens med andre mennesker, spesielt andre kvinner, og drikker litt for mye. En morgen får Johnny nok av oppførselen hennes. Han forteller henne at han ønsker å skilles, før han kjører avsted med en gruppe mennesker på bussen.
Bussturen viser seg å være langt mer farefull enn forventet. Dårlig vær fører til både steinras og oversvømmelser. Da bremsen på den gamle bussen svikter og bussen kjører seg fast, får Johhny og passasjerene hans en ufrivillig pause. To av dem, stripperen Camille Oakes og den omreisende salgsmannen Ernest Horton, har i løpet av turen funnet tonen svært godt. Camille har imidlertid ikke fortalt Ernest sannheten om hva hun jobber med. Interessen hans kjøler fullstendig da han får vite dette av en av de andre passasjerene, som har gjenkjent henne i et herremagasin.
Alice er ikke klar for å gi slipp på Johnny riktig ennå. Hun har fått sitte på med et helikopter for å ta ham igjen. Vel fremme er han ikke ved bussen. Johnny gikk en stund tidligere for å finne en traktor som han kunne bruke til å få løs bussen. Han finner en i en gammel låve. Mildred Pritchard, en passasjer som har flørtet med ham hele gjennom hele turen, har fulgt etter ham dit. Den dominerende moren hennes har tvunget henne til å avslutte forholdet til en annen mann. Johnny og Mildred søker trøst hos hverandre. Alice ser dem da de kommer tilbake, og forstår hva som har skjedd. Hun ønsker ikke lenger å redde ekteskapet med Johnny, men blir med videre på bussturen for å komme seg bort.
Vel fremme i San Juan har Mildred bestemt seg for å trosse moren sin, og gjenoppta sitt forrige forhold. Ernest har innsett at han ønsker å saste på Camille, til tross for bakgrunnen hennes, og de bestemmer seg for å gifte seg. Johnny forsøker desperat å finne igjen Alice på busstasjonen. Han finner ut at hun har kjøpt billett til Reno for fullføre skilsmissen. Johnny finner ikke bussen hennes før den kjører ut av stasjonen, og forsøker å ta den igjen med sin buss. Til slutt stopper han og gir opp. Da får han øye på Alice, som hadde satt seg på hans buss i stedet.
Charles K. Feldman kjøpte filmrettighetene til John Steinbecks roman Buss på avveier, som hadde blitt utgitt i 1947, i begynnelsen av 1952. Han håpet å filmatisere den med Marlon Brando og Jennifer Jones i hovedrollene, George Stevens som regissør og William Saroyan som manusforfatter.[1] Tre år senere solgte Feldman filmrettighetene videre til 20th Century Fox. Filmselskapet vurderte Susan Hayward og Robert Mitchum i hovedrollene, med Henry Hathaway som regissør.[2] Deretter ble Richard Widmark og Gene Tierney vurdert for hovedrollene.[3]
Filmen følger oppskriften fra Grand Hotel (1932), med flere kjente skuespillere i hovedrollen, som spiller mot hverandre.[4]
Filmen ble ingen suksess, men Mansfields og Daileys rolletokninger ble generelt godt mottatt av kritikerne.[4] Bosley Crowther i The New York Times mente filmen var en stor skuffelse. Han trakk spesielt frem manuset og regien som dårlig, men mente også skuespillerne fremsto som amatører.[5]
År | Pristittel | Kategori | Nominert | Resultat |
---|---|---|---|---|
1957 | Gullbjørnen på Filmfestivalen i Berlin | Victor Vicas | Nominert |