C-byrån var en hemmelig etterretningsorganisasjon innen det svenske forsvaret under andre verdenskrig. C-byrån var i virksomhet fra 1939 til 1946, men ble benevnt G-byrån (Gränsbyrån) frem til 1942 på grunn av dets arbeide ved og over Sveriges grenser. Organisasjonen begynte deretter å bli kalt C-byrån etter forbokstaven i sjefen Carl Peterséns fornamn.[1]
C-byrån ble etablert i 1939, ett par måneder etter krigsutbruddet, etter en felles aksjon av daværende ÖB (Sveriges militære øverstkommanderende) general Olof Thörnell og generalstabssjefen Carlos Adlercreutz. Carl Petersén og hans nestkommanderende, Helmuth Ternberg, delte opp ansvaret for informasjonsinnhentingen landvis mellom seg: Petersén søkte opplysninger om de allierte, mens Ternberg tok seg av Finland, Tyskland, Ungarn og Sveits. Ternbergs fremste informasjonskilde, ifølge han selv, var sjefen for den tyske etterretningsorganisasjonen Abwehr, Wilhelm Canaris.[2]
C-byrån var den organisasjon som på svensk side høsten 1944 hadde ansvaret for Operasjon Stella Polaris, da nærmere 800 personer samt mengder med finsk signaletterretningsmateriale fra krigen med Sovjetunionen, i hemmelighet ble fraktet fra Finland til Sverige.[3] I mai 1945 var C-byrån i samarbeid med amerikanske Office of Strategic Services (OSS) og med godkjennelse og støtte fra norske myndigheter ansvarlig for overføring av tyske etterretningseksperter fra Wehrmachts hovedkvarter på Lillehammer, det såkalte Lillehammer-kuppet.
C-byråns utveksling av informasjon med den tyske organisasjonen Abwehr ble etter andre verdenskrigs slutt ansett å være en belastning for det svenske forsvaret, så i 1946 ble Petersén avskjediget og religionshistorikeren Thede Palm, som hadde arbeidet på C-byrån siden 1943, fikk overta sjefsstillingen. Samtidig ble organisasjonens navn endret til T-kontoret (igjen tatt fra sjefens fornavn), så forsvaret offisielt kunne si at den miskrediterte C-byrån ikke lengre fantes.[1]