Camilo Polavieja y del Castillo

Camilo Polavieja y del Castillo
FødtCamilo García de Polavieja y del Castillo-Negrete
13. juli 1838[1][2][3]Rediger på Wikidata
Madrid
Død15. jan. 1914[2][3]Rediger på Wikidata (75 år)
Madrid
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
  • Ministro de la Guerra (1899–1899)
  • Governor and Captain General of Cuba (1890–1892)
  • Liste over generalguvernører på Filippinene (1896–1897)
  • Director-General of the Civil Guard (1903–1903)
  • Chief of Staff of the Army (1904–1906)
  • medlem av Spanias deputertkongress (Cardenas, 1893–1893)
  • Senator of the Kingdom
  • Cap de la Casa Militar del Rei (1903–1907)
  • Cap de la Casa Militar del Rei (1894–1896) Rediger på Wikidata
EktefelleMaría de la Concepción Castrillo (1885–1914)[4]
NasjonalitetSpania
GravlagtSacramental de Santa María cemetery
Medlem avReal Academia de la Historia
Utmerkelser
8 oppføringer
Cross of the Military Merit - Red Decoration
Karl IIIs orden
Isabella den katolskes orden
Sankt Ferdinands orden (1897)[5]
Sankt Hermenegilds orden
Storkorsridder av Italias kroneorden
Avizordenen
Santiago av sverdets orden
Signatur
Camilo Polavieja y del Castillos signatur
Camilo Polavieja y del Castillo på Commons

Camilo García de Polavieja y del Castillo (født 13. juni 1838 i Madrid i Spania, død 5. januar 1914 i Madrid) var en spansk offiser som var generalguvernør på Filippinene 13. desember 1896–15. april 1897 under den filippinske revolusjon og beordret nasjonalhelten Jose Rizal henrettet, og som senere ble krigsminister i Spania.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Camilo Polavieja ble født i Madrid 13. juni 1838 av en fattig familie med adelsbakgrunn.[trenger referanse] Han meldte seg frivillig som soldat i 1858, 20 år gammel, og steg raskt i gradene til han ble brigadegeneral i 1876.

Tjeneste i Cuba, Andalucia og Puerto Rico

[rediger | rediger kilde]

I 1880 ble han generalløytnant på Cuba. Året etter ble han forfremmet til generalkaptein for Andalucía og i 1888 ble han det samme i Puerto Rico. Fra 1890 til 1892 var han generalguvernør og generalkaptein på Cuba. Han trakk seg i protest da en politiker med ry på seg for å være meget korrupt, Romero de Robledo, ble koloniminister.[trenger referanse]

Generalguvernør på Filippinene 1896-1897

[rediger | rediger kilde]

Han fikk senere generalguvernørembedet på Filippinene den 13. desember 1896, da forgjengeren Ramon Blanco ble fjernet fordi han ble oppfattet for å ha mislykkes under den pågående filippinske revolusjon.[trenger referanse] Til tross for henrettelsen av den filippinske forfatteren og reformisten Jose Rizal den 30. desember 1896, noe som skulle vise seg å være et feilgrep fordi det bare oppildnet filippinerne, vant Polavieja en viss popularitet i pressen i Spania og blant katalanske konservative og i geistligheten.[trenger referanse] Under sin korte periode som generalguvernør i Manila foretok han en rekke offentlige henrettelser. På Filippinene ble det fortalt at Jose Rizals mor, Doña Teodora Alonzo Mercado, hadde krøpet opp trappene i Malacañangpalasset for å trygle Camilo Polavieja om nåde for sønnen.[trenger referanse] Han truet senere Rizals enke, Josephine Bracken (irskættet født i Hongkong) som etter henrettelsen hadde sluttet seg til de revolusjonære men ble tatt til fange, men tortur dersom hun ikke forlot landet. Truslene gjorde inntrykk, hun dro til Hongkong.

På slagmarken hadde hans general Lechambre hatt visse fremganger i Cavite, etter at de hadde fått store forsterkninger. I Cavite rykket de frem med 16 000 menn bevæpnet med mausere. Polaviejas brutale fremferd førte til at den spanske statsminister Cánovas avløste ham etter få måneder. (På Filippinene oppgav de naturligvis en annen grunn, nemlig hans svekkede helse.)[trenger referanse]

Politisk karriere i Spania 1898-1899

[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake fra Filippinene allerede i mai 1897 støttet kardinal Cascajares hans kandidatur til lederskapet av en katolsk politisk bevegelse. Hans brutalitet på Filippinene var ikke allment kjent, og han ble hyllet som el general cristiano.[trenger referanse]

Da Spania hadde tapt den spansk-amerikanske krig, begynte Polavieja å overveie et militærkupp., men general Valeriano Weyler og dronningregenten klarte å forhindre det. Polavieja offentliggjorde den 1. september 1898 forslag for reformer av jordbruket, militæret, det regionale og provinsielle styre, og av rettsvesenet. Han anbefalte administrativ desentralisering av Catalonia.[trenger referanse] I mars 1899 lot han seg noe motvillig utnevne til krigsminister for regjeringen Silvela, men gikk av allerede den 30. september i protest mot finansminister Fernandez Villaverdez kutt i militærbudsjettet.[trenger referanse] Han hadde heller ikke lykkes å få parlamentet til å få slutt på de spesielle unntak som ble gitt ved innkalling til militærtjeneste. Derimot fikk han til en viss grad innført en politikk som etterhvert fikk bukt med offisersoverskuddet i hæren. Han forordnet at bare halvparten av de offisersstillinger som etterhvert ble ledige, skulle besettes med nyutnevnte.

Han trakk seg tilbake fra politikken og døde i Madrid den 5. januar 1914.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Camilo García de Polavieja y del Castillo, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0029136[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Camilo. Marqués de Polavieja (I) García de Polavieja y del Castillo Negrete, Spanish Biographical Dictionary ID 10340/camilo-garcia-de-polavieja-y-del-castillo-negrete[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 144968912, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Spansk biografisk leksikon, Spanish Biographical Dictionary ID 10340/camilo-garcia-de-polavieja-y-del-castillo-negrete, besøkt 28. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ BOE ID BOE-A-1897-2587[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Andrés-Gallego, José (1975). La política religiosa en España 1889-1913. Madrid: Editora Nacional. ISBN 84-276-1247-8.
  • Andrés-Gallego, José (1981). Historia General de España y América: Revolución y Restauración: (1868-1931), (Tomo XVI-2). Ediciones Rialp. ISBN 9788432121142.
  • Andrés-Gallego, José (1998). Un 98 distinto: Restauración, Desastre, Regeneracionismo. Ediciones Encuentro. ISBN 84-7490-484-6.
  • Arias González, Luis (2013). Universidad de Salamanca, ed. Gonzalo de Aguilera Munro, XI Conde de Alba de Yeltes (1886-1965): vidas y radicalismo de un hidalgo heterodoxo. ISBN 9788490122303.
  • Bizcarrondo, Marta; Elorza, Antonio (2001). Cuba/España. El dilema autonomista, 1878-1898. Colibrí. ISBN 84-923550-8-5.
  • Cambó, Francesc (1981). Francesc Cambó: Memòries (1876-1939). Alpha. ISBN 9788472251854.
  • Carr, Raymond (1980). Modern Spain, 1875-1980. Oxford University Press. ISBN 9780192801296.
  • Casanovas, Joan (2000). O pan, o plomo!: los trabajadores urbanos y el colonialismo español en Cuba, 1850-1898. Siglo XXI de España Editores. ISBN 9788432310454.
  • Clemente, José Carlos; Polo, Juan Francisco (2003). La prensa humanitaria en la España contemporánea (1870-1989). Fundamentos. ISBN 9788424509552.
  • Comellas, José Luis (1988). Historia de España contemporánea. Ediciones Rialp. ISBN 9788432124419.
  • Dardé, Carlos (2000). Universidad de Sevilla, ed. Homenaje a D. José Luis Comellas. ISBN 9788447206018.
  • de Diego, Emilio (1996). Mil ochocientos noventa y cinco. Editorial Complutense. ISBN 9788489365780.
  • Fernández-Mota de Cifuentes, María Teresa (1984). Relación de títulos nobiliarios vacantes, y principales documentos que contiene cada expediente que, de los mismos, se conserva en el Archivo del Ministerio de Justicia. Ediciones Hidalguía. ISBN 9788400057800.
  • Ferrer, Ada (2005). Universidad de North Carolina Press, ed. Insurgent Cuba: Race, Nation, and Revolution, 1868-1898: Race, Nation, and Revolution, 1868-1898. ISBN 9780807875742.
  • Gallego Jiménez, José Joaquín (2011). «La protesta rural y los mecanismos para su represión por parte del Gobierno del Capitán General Camilo García de Polavieja en Cuba: (1890-1892)». Americanía: revista de estudios latinoamericanos de la Universidad Pablo de Olavide de Sevilla (1): 219–234. ISSN 2174-0178.
  • González Hurtado, Deogracias (1998). Julián Chaves Palacios, ed. La Pérdida de Filipinas Narrada Por un Soldado Extremeño, 1896-1899: Memorias Del Sargento Deogracias González Hurtado. procedencia del original: Universidad de Míchigan, digitalizado el 20 de septiembre de 2008. Editora Regional de Extremadura. ISBN 9788476714584.
  • González-Pola de la Granja, Pablo (1997). «Polavieja: un general para una crisis. El polaviejismo en torno a 1898». Revista de historia militar (83): 161–200. ISSN 0482-5748. Archivado desde el original el 26 de noviembre de 2015.
  • Gott, Richard (2007). Cuba. Traducido por Juan María López de Sa y Madariaga. Ediciones Akal. ISBN 9788446024323.
  • Harrison, Joseph (1978). An Economic History of Modern Spain. Manchester University Press. ISBN 9780719007040.
  • Henderson, Timothy J. (2009). The Mexican Wars for Independence. Macmillan. ISBN 9781429938587.
  • López Coira, María Mercedes; Jiménez Núñez, Fernando (1986). «Exaltación y eclipse del general Polavieja». Revista de estudios políticos (54): 205–222. ISSN 0048-7694.
  • Lozano Guirao, Pilar (1983). «Filipinas durante el mandato del General Camilo García de Polavieja». En Universidad de Murcia. Anales de la Universidad de Murcia. Letras 41 (3-4): 95–131. ISSN 0463-9863.
  • Montero García, Feliciano (1997). «El catolicismo español finisecular y la crisis del 98». Studia historica. Historia contemporánea (Universidad de Salamanca) (15): 221–237. ISSN 0213-2087.
  • Moreno Fraginals, Manuel; Fontana, Josep (1995). Cuba/España, España/Cuba: historia común. Barcelona: Crítica (Grijalbo Mondadori). ISBN 84-397-0260-4.
  • Núñez Florencio, Rafael (1990). Militarismo y antimilitarismo en España (1888-1906). CSIC - CSIC Press. ISBN 9788400070588.
  • Pascual, Pedro (1999). El compromiso intelectual del político: ministros escritores en la restauración canovista. Ediciones de la Torre. ISBN 9788479602475.
  • Payne, Stanley G. (1967). Politics and the Military in Modern Spain. Stanford University Press. ISBN 9780804701280.
  • de Paz Sánchez, Manuel (1989). «Bandolerismo social e intentonas revolucionarias (1881-1893): la otra guerra de Cuba». Tebeto: Anuario del Archivo Histórico Insular de Fuerteventura (2): 11–92. ISSN 1134-430X.
  • de Paz Sánchez, Manuel (2007). «La masonería y la pérdida de las colonias». Catharum: revista de ciencias y humanidades (8): 47–58. ISSN 1576-5822.
  • Peña González, José (2006). Historia política del constitucionalismo español. Librería-Editorial Dykinson. ISBN 9788497729062.
  • Portero Rodríguez, Florentino (1983). «Francisco Silvela, jefe del conservadurismo español». Revista de historia contemporánea (2): 146–166. ISSN 0212-4416.
  • Rabaté, Jean-Claude (2006). «Francia 1870 - España 1898. Desde la Débâcle hasta el Desastre». La cultura del otro: español en Francia, francés en España: 636–649. ISBN 84-96377-85-7.
  • Sánchez Illán, Juan Carlos (1998). «"El Imparcial" ante la Guerra de Cuba». Historia y comunicación social (3): 201–222. ISSN 1137-0734.
  • Seco Serrano, Carlos (1979). Alfonso XIII y la crisis de la restauración. Ediciones Rialp. ISBN 9788432119873.
  • Seco Serrano, Carlos (1998). Real Academia de la Historia, ed. Estudios sobre el reinado de Alfonso XIII. ISBN 9788489512139.
  • Seco Serrano, Carlos (2004). Real Academia de la Historia, ed. De los tiempos de Cánovas. ISBN 9788495983428.
  • Unamuno, Miguel de; Robertson, Graham David (1996). Miguel de Unamuno's political writings, 1918-1924: El absolutismo en acecho (1921-1922). E. Mellen Press. ISBN 9780773488489.
  • Varios autores (1979). Real Academia de la Historia, ed. Boletín de la Real Academia de la Historia, tomo CLXXVI número III.