Caproni Ca.4 | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Bombefly | ||
Produsent | Caproni | ||
Designet av | Giovanni Caproni | ||
Første flyvning | 1917 | ||
Introdusert | 1918 | ||
Status | Pensjonert | ||
Brukt av | Servizio Aeronautico Royal Naval Air Service |
Caproni Ca.4 var et italiensk tungt bombefly fra første verdenskrigstiden.
Etter å ha bygget det vellykkede Caproni Ca.3 konstruerte Giovanni Caproni fra Capronifabrikken et mye større fly. Det felles uvanlige trekk med Caproni Ca.3 var en dobbelt bom med en pusher motor på baksiden av en sentral nacelle og to traktormotorer i front av de to som ga en push-pull konfigurasjon. På de to bommene var det montert et enkelt høyderor og tre vinger.[1] Understellet var fast og bestod av to sett med fire hjul hver. Den mest karakteristiske funksjonen ved det nye flyet var at det ble bygget i en sjelden konstruksjon med tre vinger i stedet for de mer vanlige biplan.
Det nye store bombeflyet ble akseptert av Esercito Italiano under den militære betegnelsen Ca.4, men den ble produsert i flere varianter ved ulike fabrikkbetegnelser.
Ca.4 var et tre-motors fly med dobbelt skrog.[2] et triplan bygget av en treramme kledd med stoff. En åpen sentral nacelle var plassert under den midtre vinge. Foran var det plass til motor, pilot, og en skytter. De øvrige motorene var montert på forsiden av begge skrog. I minst én variant med den sentrale nacelle satt besetningen i en to-seters tandem-førerkabin med fremskutt posisjon for en skytter og den bakre posisjon for piloten. I andre satt skytter side-om-side med piloten. To bakre skyttere var plassert, en i hver bom bak midtre vinge. En maskinist eller co-pilot kunne også plassers der.
Bestykningen besto av fire (kunne være opp til åtte) Revelli 6,5 mm eller 7,7 mm maskingevær montert foran og bak. Bomber ble opphengt i en bombe bay, som var en lang og smal beholder festet til nedre vinge. Bildene viser minst fire ulike arrangement med hensyn til bomber og naceller.
Ca.4 ble testet av Aeronautica Militare i 1917, og tatt i bruk i 1918. De ble brukt til å angripe mål i Østerrike-Ungarn. I april 1918 ble seks Ca.42 overført til de britiske RNAS, men ble aldri brukt operativt og ble sendt tilbake til Italia etter krigen.[3]. Minst tre CA.42 ble sendt til USA for evaluering. Etter krigen ble Ca. 4 erstattet i Italia av Ca.36.