Carl-Henning Wijkmark | |||
---|---|---|---|
Født | 21. nov. 1934[1][2][3] Stockholm[4] | ||
Død | 4. sep. 2020[5][6][7] (85 år) Stockholm[7] | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, oversetter, lærer, skribent, romanforfatter | ||
Far | Henning Wijkmark | ||
Søsken | Kerstin Bernadotte | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Språk | Svensk[8] | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Doblougprisen (1986)
Sherlock-prisen (1986) Gerard Bonniers pris (2007) Augustprisen (2007) (for verk: Stundande natten) Signe Ekblad-Eldhs pris (2012) Samfundet De Nios Särskilda pris (2001) Lotten von Kræmers pris (2007) | ||
Sjanger | Historisk roman, kriminalroman, spionroman | ||
Debut | Jägarna på Karinhall | ||
Carl-Henning Wijkmark (født 1934 i Stockholm i Sverige, død 4. september 2020[9] samme sted) var en svensk forfatter, oversetter og litteraturkritiker.
Wijkmark kom fra en akademikerfamilie. Hans far var doktor i teologi, og hans mor var lærer. Han var halvbror til Kerstin Bernadotte.
I 1957 avsluttet han sin bachelor i filosofi i Lund, og i 1967 ble han doktor i filosofi i Stockholm.[trenger referanse] Han studerte dessuten filosofi og litteraturvitenskap ved Ludwig-Maximilians-universitetet i München.
Fra 1968 til 1970 arbeidet han som underviser ved Stockholms universitet og ved Statens biblioteksskole.
Han bodde lenge i Tyskland og Frankrike, der han arbeidet som litteraturkritiker og radioessayist inntil han i 1970-årene viet seg helt til prosaskrivningen. Som oversetter har Wijkmark blant annet oversatt Friedrich Nietzsche og Walter Benjamin.
I 1972 hadde Wijkmark sin litterære debut med romanen Jägarna på Karinhall, som handler om et dekadent jaktselskap som holder til på slottet Karinhall utenfor Berlin mens de olympiske leker avholdes i storbyen. Den tyske nazilederen Hermann Göring er selskapets vert, og jegerne bedriver blant annet spionasje og avholder orgier.
Wijkmark vant flere litteraturpriser, blant annet Doblougprisen i 1986 og Augustprisen i 2007. Sistnevnte fikk han for sin roman Stundande natten, som handler om tre menn som er innlagt på sykehus og venter på å dø. Andre romaner er Dressinen, 1983, og Vi ses igen i nästa dröm, 2013. I Dressinen stiller Wijkmark spørsmålet om hva det vil si å være menneske.[trenger referanse] Romanen handler om en prest som begir seg på en reise med tre aper for å avsløre «the missing link» mellom aper og mennesker. I Vi ses igen i nästa dröm farer en professor vill i en kjeller og befinner seg plutselig tilbake i 1920-årenes Sverige.
Wijkmark beskjeftiget seg i flere årtier med døden som emne, og han forholdt seg sterkt kritisk overfor aktiv dødshjelp.[trenger referanse] Han behandlet forskjellige humanitære, politiske og sosiale spørsmål i sine verker. Hans romaner var gjerne inspirert av omveltninger eller kriger i Tyskland, Finland, Sverige eller Algerie, og handler ofte om hvordan menneskers liv og skjebne påvirkes av disse.[trenger referanse]
Årstall | Prisvinnere | Boktittel |
---|---|---|
2012 | Signe Ekblad-Eldhs pris | |
2007 | Augustpriset | Stundande natten |
Lotten von Kræmers pris | ||
Gerard Bonniers pris | ||
2003 | Övralidspriset | |
2001 | Samfundet De Nios Särskilda pris | |
1994 | Gun och Olof Engqvists stipendium | |
1986 | Sherlock-priset | Sista dagar |
Doblougprisen |