Carl Anton Bjerknes | |||
---|---|---|---|
Født | 24. okt. 1825[1][2][3][4] Christiania | ||
Død | 20. mars 1903[2][3][4] (77 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, professor | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Doktorgrads- veileder | Bernt Michael Holmboe (first doctoral advisor)[5] Johann Peter Gustav Lejeune Dirichlet (second doctoral advisor)[6] Bernhard Riemann (third doctoral advisor) | ||
Barn | Vilhelm Bjerknes Ernst Wilhelm Bjerknes Marie Bjerknes | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[7] | ||
Medlem av | Göttingens vitenskapsakademi Det Norske Videnskaps-Akademi Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund | ||
Utmerkelser | St. Olavs Orden Æreslegionen Dannebrogordenen | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Fagfelt | Hydrodynamikk,[8] matematikk[8] | ||
Doktorgrads- studenter | Sophus Lie (1872)[9] Vilhelm Bjerknes (1892)[10] | ||
Signatur | |||
Carl Anton Bjerknes (født 24. oktober 1825 i Christiania, død 20. mars 1903) var en norsk matematiker og fysiker.[11]
Etter examen artium 1844 og bergstudiet 1848 ved Det Kongelige Frederiks Universitet jobbet han ved Kongsberg Sølvverk, før han i 1854 ble stipendiat i matematikk. Da hadde han i 1852 vunnet den 2. H.K.H. Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen «At udlede Egenskaberne ved de trigonometriske Linjer, idet man gaar ud fra de Rækker, hvori de kunne udvikles».[12] Han studerte hos Dirichlet ved Georg-August-Universität Göttingen og i Paris og var amanuensis (konservator) ved det Mineralogiske Kabinett, samt med fra starten i Det Norske Videnskaps-Akademi (etablert 1859).
Det var i 1863 han ble lektor i anvendt matematikk og begynte de studier i hydrodynamikk som han ble kjent for. I 1866 ble han professor i matematikk og i 1868 i ren matematikk. Carl Bjerknes laget nemlig en teori om utveksling av kraft mellom legemer, som lignet loven om tyngdekraft og elektrostatikken. Ikke uventet ble han i 1870 innvalgt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab som lå i Trondheim. Sammen med sønnen Vilhelm Bjerknes (1862–1951) klarte han på slutten av 1870-tallet å vise eksperimentelt at hans matematiske teorier fra 1860-tallet stemte.[13] Mye av finansieringen kom fra det svenske Letterstedske Fond.
Ved et besøk på Uppsala universitet ble han derfor i 1877 kreert til æresdoktor og året efter opptatt i Dannebrogordenen da han var med på 400-årsfesten ved Københavns Universitet. Ikke før han i 1881 hadde vunnet gull på en fransk utstilling og blitt opptatt i den franske Æreslegionen, fikk han den norske St. Olavs Orden. Slik kunne han i 1882 demonstrere sine oppfinnelser til Physical Society (etablert 1874) i London.
Carl Anton Bjerknes var sønn av Abraham Isaksen Bjerknes (1786–1838) og Elen Birgitte Holmen (1802–67). Faren var dyrlege i militæret. Carl giftet seg i 1859 med Alette Vilhelmine Dorothea Koren (1837–1923) av slekten Koren. De ble foreldre til ovenfor nevnte Vilhelm Bjerknes (1862–1951) og veiingeniør Ernst Bjerknes (1865–1955).