Carl Baagøe | |||
---|---|---|---|
Født | 22. aug. 1829[1][2][3][4] Dragør | ||
Død | 16. apr. 1902[1][5][3][4] (72 år) Snekkersten | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Aktive år | 1844–1902 | ||
Carl Emil Baagøe (født i København 22. august 1829, død på Snekkersten 16. april 1902) var en dansk marinemaler og ukebladstegner.
Carl Baagøe vokste opp i København som sønn av skipsfører Jan Hansen Baagøe og Dorthea Frederikke (født Hendriksen). Han ble satt i håndverkslære som maler, men viste også lyst og evner til å tegne, slik at han samtidig skaffet seg adgang til å studere ved Kunstakademiet. Etter at han 1848 var blitt malersvenn, livnærte han seg som dekorasjonsmaler, mens han dyrket sine interesser for marinemalerier på fritiden. Motivene var han henvist til å finne på verfterne.
Etter en tids øvelse som marinemaler ga han opp håndverksyrket og satset på en karrière som kunstmaler. Han begynte å stille ut sine bilder i 1855, og i 1864 mottok han et mindre reisestipendium på 400 kroner fra Akademiet. Baagøe ble også trukket inn som leverandør av illustrasjoner til Illustreret Tidende, og var en flittig bidragsyter der. Selvfølgelig med en sjømotiv og skip som hovedinteresse.
For å finne nye motiv var han stadig på sjøreiser, men det var gjerne stille hav, laber kuling, solskinn og havneområder i hans bilder, ikke storm og dramatiske forlis. Han hadde i sær god avsetning for sine malerier i England.
I 1862 ble han gift med Ida Hansine Sørensen.
Dansk biografisk leksikon: Denne artikkelen stammer hovedsakelig fra Dansk biografisk leksikon 1. utgave (1887–1905). |