Carl Bildt var sønn av den svenske statsministeren Gillis Bildt. Bildt var friherre og huvudman for adelsslekten Bildt etter farens død i 1894, med ättenummer 404 i Riddarhuset. Bildt studerte i Uppsala og ble juris utriusque kandidat (eldre svensk betegnelse for cand.jur) i 1870. Bildt var gift (1. oktober 1874–15. november 1887) med Lillian Augusta Stuart Moore og (fra og med 15. september 1890) med Hedvig Alexandra Keiller.
Bildt, som var envoyé extraordinarie og ministre plènipotentiaire i Roma og kunnskapsrik om byen, har fått en gate oppkalt etter seg – Via Carlo de Bildt. Han var historisk interessert, bedrev omfattende forskning i italienske arkiv og utgav ett flertall skrifter - fremst om dronning Kristinas opphold i Italia. Blant disse bør nevnes Christine de Suède et le cardinal Azzolino (1899), Svenska minnen och märken i Rom (1900) og Christine de Suède et le conclave de Clément X (1906).
Etter flere ulike stillinger innen Utrikesdepartementet ble Bildt utsett til svensk-norsk sendebud i Roma i 1889. Høsten 1902 ble Bildt utnevnt til svensk-norsk sendebud i London. Han vantrivdes dog i London og høsten 1905 ble han igjen svensk minister i Roma og fortsatte på den posten inntil han gikk i pensjon i 1920.[13]
^Folkräkningar (Sveriges befolkning) 1910, oppført som Bildt, Carl Nils Daniel, f. 1850 i Klara Stockholms stad, Minister, sok.riksarkivet.se, besøkt 17. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
^abSveriges dödbok, oppført som 18500315 Bildt, Carl Nils Daniel, besøkt 25. august 2019[Hentet fra Wikidata]
^abcSwedish Census 1880, oppført som Bildt, Carl, f. 1850 i Stockholm, Legationssekreterare, sok.riksarkivet.se, besøkt 17. juli 2020[Hentet fra Wikidata]