Carl Fredrik Adelcrantz | |||
---|---|---|---|
Født | Carl Fredrik Adelcrantz 30. jan. 1716[1][2][3][4] Stockholm[5] | ||
Død | 1. mars 1796[1][3][4] (80 år) Stockholm[5] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, konservator, politiker, kunstner | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
Far | Göran Josuæ Adelcrantz[1] | ||
Nasjonalitet | Sverige[6] | ||
Gravlagt | Katarina kyrkogård[7] | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Akademien för de fria konsterna Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Utmerkelser | Kommandør av Nordstjerneordenen | ||
Carl Fredrik Adelcrantz (1716–1796) var en svensk friherre og arkitekt.
C.F. Adelcrantz var sønnesønn av kammarskriveren Josua Törnqvist og Cecilia Andera og sønn av arkitekt Göran Josuæ Adelcrantz, som var blitt adlet med navnet Adelcrantz i 1712, og dennes hustru Anna Maria Köhnmann. Han ble student ved Uppsala universitet i 1734, auskultant ved kammarrevisionen i 1735, og deltok fra samme år som elev ved ritakademiens undervisning.
Det var først etter farens død i 1739 som han begynte å utdanne seg til arkitekt. Faren hadde på grunn av sine erfaringer fra partivälvningen 1726–27 ikke villet at sønnen skulle følge i hans fotspor. Årene 1739–42 foretok C.F. Adelcrantz med arvede penger og støtte fra Helmfelts stipedium en reise over Tyskland og Nederlandene til Frankrike og Italia, der han i lengre tider oppholdt seg i Paris, Firenze, Roma, Napoli og Venezia.
I sitt fravær ble han i 1741 utnevnt til konduktør ved slottsbygget i Stockholm. Ved slottsbygget ble han ved sin hjemkomst en skattet medhjelper til Carl Hårleman.[8]
Kort etter sin hjemkomst ble han også i 1744 hoffjunker ved kronprins Adolf Fredriks hoff, der særskilt Lovisa Ulrika kom til å utvise stor interesse for hans kunst. Slottbyggingen og slottets innredning skulle komme til å oppta størstedelen av Adelcrantz' tidlige virksomhet. Årene 1750–51 ble han sendt av Hårleman utenlands for å kjøpe inn kunst og skulpturer til slottet. Reisen gikk gjennom Tyskland, Frankrike og Italia. Hans dagbok fra besøk av italienske severdigheter er fortsatt bevart. I 1753 reiste han atter utenlands. Under denna reisen innledet han forhandlinger med Pierre Hubert L'Archevêque om en ansettelse som billedhugger ved slottsbygget.
Etter at Hårleman døde, fikk Adelcrantz et større selvstendig ansvar for byggingen under etterfølgeren Carl Johan Cronstedt, og ble i 1757 formelt overintendent ved siden av Cronstedt. Fram til at han i 1767 ble alene overintendent var hans hovedsakelige virksomhet knyttet til slottet.[8]
I 1766 ble han opphøyd til friherrelig stand. I 1777 ble hans bror, visepresidenten ved Göta hovrätt Emanuel Adelcrantz adoptert på det friherrelige nummeret, men han døde før Carl Fredrik Adelcrantz.
Kansellifløyen og Lejonbacken på Stockholms slott ble sluttført under Adelcrantz' ledelse.[9] Han tegnet Adolf Fredriks kyrka og Gustavianska operahuset ved Gustaf Adolfs torg. Etter hans tegninger bygde man Drottningholmsteatern og nåværende Kina slott på Drottningholm samt Confidencen ved Ulriksdals slott. Han stod for tilbygningen av Svartsjö slott samt, sammen med Jean Eric Rehn, hovedbygningen på Sturehovs slott. Han lot også bygge sine egne bosteder, Adelcrantzka palatset på Karduansmakargatan i Stockholm og sommerhuset Trångsunds gård ved Drevviken. Adelcrantz tegnet også Tyska kyrkan (også kalt Christinae kyrka) i Göteborg samt Valleberga kyrkas korsarmer.
Han var en betydningsfull person ved hoffet, og ble hoffhunker i 1744, hoffintendent i 1750, overintendent for Kongliga Ritarakademien (nåværende Konstakademin) i 1757, direktør for «franska spektaklet» i 1753, direktør for hoffkapellet i 1764,og friherre i 1766. I 1754 ble han innvalgt som medlem nummer 143 av Kungliga Vetenskapsakademien. Den 20. mars 1786 ble Adelcrantz æresmedlem av Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien.[10] Han var kommandant av Nordstjärneordenen.
Etter Gustav IIIs italienske reise begynte Adelcrantz å havne i bakgrunnen. Kongens smak hadde forandret seg, og Adelcrantz begynte å bli gammel, og han møtte et uinteresse hos kongen for å ordne med hans forsørgelse i alderens høst. Han fortsatte å virke som hoffintendent helt frem til 1795. Han døde året derpå utfattig i et enkelt hjem på Götgatan etter å ha vært tvunget til å selge Trångsund.
Adelcrantz forble igift, og slekten tok slutt med ham.[8][11]