Carl Gustaf Thomson | |||
---|---|---|---|
Født | 13. okt. 1824 Malmö | ||
Død | 20. sep. 1899 (74 år) Lund | ||
Beskjeftigelse | Entomolog, universitetslærer, zoolog, kurator | ||
Utdannet ved | Lunds universitet | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Norra kyrkogården, Lund | ||
Medlem av | Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund | ||
Arbeidssted | Lunds universitet | ||
Fagfelt | entomolog | ||
Carl Gustaf Thomson (født 13. oktober 1824 i Mellan-Grevie socken i Malmöhus län, død 20. september 1899 i Lund, var en svensk entomolog.
Thomson begynte som student i Lund i 1843, filosofie magister 1850 og dosent i zoologi i 1857. Han hadde ansvaret i adskillige terminer for dette emnet, ble 1862 intendant for den entomologiske avdelningen av det zoologiske museet og ble i 1864 utnevnt til amanuensis (adjunkt) i entomologi. Thomson besøkte i 1872 som statens stipendiat flere kontinent og foretok også andre forskningsreiser i utlandet. Han fikk i 1877 en stilling ved det entomologiske museet i Berlin, men tok ikke imot stillingen.
Thomson bearbeidet ulike områder av sin spesialvitenskap i arbeidene Coleoptera Scandinaviæ (ti bind, 1859-68), Skandinaviens Hymenoptera (fem bind, 1871–1879) og Opuscula entomologica (22 bind, 1869–1897). Han offentliggjorde dessuten i vitenskapsakademiets skrifter og oversiktsmonografier over skandinaviske insektslekter sammen med andre avhandlinger om Sveriges insektverden samt utgav Skandinaviens insecter (1862). I bearbeidingen av det vitenskapelige materialet som ble ført til Sverige fra fregatten «Eugenies» verdensomseiling, deltok han med avhandlingen Diptera, species novas etc. (1858).
Thomson var medlem av Fysiografiska sällskapet i Lund (1861) og æresmedlem av i de entomologiske samfunnene i Paris, Berlin, Brussel, London og St. Petersburg.
Thomson fått navnet sitt på kjeglebien thomsonkjeglebie, en biart som bare finnes i Sverige[1].
Thomsons er gravlagt på Norra kyrkogården i Lund.