Carl Keilhau | |||
---|---|---|---|
Født | 25. juli 1919[1]![]() | ||
Død | 20. des. 1957[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Journalist, skribent, lyriker | ||
Ektefelle | Gerd Kari Linnøe (1952–)[2] | ||
Far | Wollert Keilhau | ||
Mor | Anna Mathilde Østvold | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[1] | ||
Morsmål | Norsk | ||
Språk | Riksmål | ||
Utmerkelser | Sarpsborgprisen (1951) | ||
Pseudonym | Pirat |
Carl Keilhau (1919–1957) var en norsk riksmålsforfatter, dikter og journalist, sønn av Wollert Keilhau og Anna Mathilde Østvold.
Keilhau tok middelskoleeksamen og latinartium ved Fagerborg videregående skole (1935 og 1938), der han skrev parodier med Carsten Byhring. I 1952 ble han gift med Gerd Kari Linnøe (1920–1976). Sammen fikk de sønnen Lars Keilhau (1953–2024).[3][4]
Hans forfatterskap omfatter både humoristiske skrifter (blant annet skrev han petitartikler under psevdonymet Pirat) og seriøs lyrikk. Som lyriker viser Keilhau at han behersker den tradisjonelle, bundne form, men også er åpen for formale eksperimenter i modernistisk retning.
Journalisten Keilhau dekket i all hovedsak litteratur, og var medarbeider i blant annet Dagbladet (1943-49, 53-56), VG (1949–53), Morgenbladet (1956–), samt Bonniers Litterära Magasin. Han oversatte også.
I tillegg var Keilhau en pasjonert sjakkspiller, som blant annet slo Viktor Kortsjnoj under en oppvsiningsmatch i Oslo. Her spilte Kortsjnoj et parti simultansjakk mot 36 norske sjakkspillere. Kortsjnoj vant 31 spill, spilte 4 remis og tapte ett. Sin lidenskap for sjakk delte han med André Bjerke, som han spilte både radio- og telefonsjakk med.