Carl Platou | |||
---|---|---|---|
Født | 25. juli 1885 Bergen | ||
Død | 1. feb. 1956 (70 år) Oslo | ||
Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, jurist | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Storkors av Dannebrogordenen Kommandør av Finlands hvite roses orden Kommandør av Vasaordenen Storoffiser av Oranje-Nassau-ordenen |
Carl Nicolai Stoud Platou (født 25. juli 1885 i Bergen, død 1. februar 1956) var en norsk jurist og embetsmann. Han var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1945 til 1955.[1]
Platou studerte juss og avla juridisk embetseksamen i 1908. Han begynte i 1911 i Justisdepartementet og fikk en lang karriere i statsforvaltningen, blant annet som byråsjef og ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, statsrevisor og riksgjeldsmeglingsmann.[1]
Under andre verdenskrig ble Platou fengslet. I 1945 ble han utnevnt til fylkesmann i Oslo og Akershus, et embete han besatte til 1955.[1] Platou var medlem i flere offentlige utvalg og kommisjoner, som blant annet behandlet tjenestemannsloven, kommunallovgivningen, samferdselsloven og spørsmål knyttet til skatt.[1]
Platou ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.[2] Han mottok også storkors av Dannebrogordenen, var kommandør av 2. klasse av Finlands hvite roses orden, kommandør av 2. klasse av Vasaordenen og var storoffiser av den nederlandske Oranje-Nassau-ordenen.