Carlo Ambrogio Lonati | |||
---|---|---|---|
Født | ca. 1645[1][2] Milano[1] | ||
Død | ca. 1710[3][4] Milano[1] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, operasanger, fiolinist | ||
Nasjonalitet | Hertugdømmet Milano | ||
Periode | Barokkmusikk | ||
Musikalsk karriere | |||
Instrument | Fiolin, vokal |
Carlo Ambrogio Lonati (ca. 1645 – 1710/1715) var en italiensk komponist, fiolinist og sanger.
Lonati var fiolinist ved visekongen av Napolis hoff fra 1665 til 1667, hvor han også tok roller i operaer. Deretter arbeidet han ti år som konsertmester og sanger ved Christina av Sveriges hoff i Roma. Her traff han Alessandro Stradella og Lelio Colista. Lonato samarbeidet med Stradella også senere i Genova. I Roma komponerte han tallrike fiolin- og triosonater som ble forbilder for Arcangelo Corelli og Henry Purcell. I likhet med Corelli underviste Lonati den unge Francesco Geminiani. Francesco Maria Veracini betegnet i 1760 Lonati som den mest virtuose fiolinist i sitt århundre.
Instrumentalverkene er bevart på manuskriptform, blant dem er noen triosonater og 12 Sonate per violino e basso continuo tilegnet keiser Leopold I av Det tysk-romerske rike, blant annet med en 600 takters Ciacona. Seks av disse verkene er notert i skordatur. Via Johann Georg Pisendel kom denne sonatesamlingen til Dresden, der originalene forsvant i 1945. Lonati var lite interessert i å trykke sine verker, og Veracini siterer ham på at grunnen var at han ikke ville de skulle falle i hendene på personer som «knapt nok kunne klokka».