Carlo Bellisomi | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 30. juli 1736[1]![]() Pavia | ||
Død | 9. aug. 1808[1]![]() Cesena | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1763–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Carlo Bellisomi (1736–1808) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Han var tilknyttet Pavestolens diplomati og var blant annet nuntius i Köln og i Portugal.
Han ble utnevnt til kardinal in pectore den 14. februar 1785 av pave Pius VI, med publikasjon 21. februar 1794, med Santa Maria della Pace som tittelkirke. Senere opterte han fot Santa Prassede.
I 1795 ble han erkebiskop av Cesena.
Han deltok ved konklavet 1799-1800 som valgte pave Pius VII. I dette pavevalget var han selv i ferd med å bli valgt, men kardinal Franziskus Herzan von Harras presenterte den østerrikske keiser Franz IIs veto mot ham.[trenger referanse]
I 1801 presiderte han etter Napoléon Bonapartes ønske en kirkelig komité som forberedte Den organiske lov for det italienske kleresi (1802), en lovgivning som liknet det franske Konkordatet av 1801.[trenger referanse]
Hans episkopalgenealogi er: