Carlos Gustavo Castillo Mattasoglio | |||
---|---|---|---|
Født | 28. feb. 1950 (74 år) Lima | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1984–), diakon (1983–), katolsk biskop (2019–), universitetslærer (1987–) | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Universidad Nacional Mayor de San Marcos Gregoriana | ||
Nasjonalitet | Peru | ||
Våpenskjold | |||
Carlos Gustavo Castillo Mattasoglio (født 1950) er en peruansk katolsk prelat og erkebiskop av Lima og dermed Pers primas .
Carlos Castillo Mattasoglio er sønn av politioffiseren[1] Augusto Castillo Huza og hans hustru Angélica Mattasoglio.
Han studerte ved Universidad Nacional Mayor de San Marcos fra 1968 til 1973 og oppnådde en grad i samfunnsvitenskap. Ved San Marcos sluttet han seg til La Unión Nacional de Estudiantes Católicos (UNEC), ledet av fader Gustavo Gutiérrez Merino, en av hans lærere og en ledende stemme innen frigjøringsteologien.[2]
I fem år var han lærer i gruvebyen Cerro de Pasco inne på Andesfjellenes høysletter. Deretter gikk han inn på presteseminaret Santo Toribio di Mogrovejo i Lima, og ble etterhvert sendt til Roma for studier der.
Den 15. juli 1984 ble han presteviet for erkebispedømmet Lima[3] av dets erkebiskop Juan Landázuri Ricketts O.F.M. i katedralen i Lima.
Han ble værende i Roma som seminarprest og i 1985 oppnådde han en grad i teologi fra Det pavelige gregorianske universitet. I 1987 mottok han sin doktorgrad i dogmatikk fra Gregoriana.[3] Temaet for avhandlingen hans, Acerca de la conversión en la Historia de las Indias de Bartolomé de Las Casas, var begrepet konvertering i Bartolomé de Las Casas' teologiske tenkning.
Etter hjemkomsten til Peru virket han i sjelesorgen, blant annet ved pilegrimskirken Las Nazarenas i Lima. Hans forbilde som sjelesørger var hjelpebiskop Germán Schmitz.[4] Fra 1987 og frem til han ble nominert til biskop, var Castillo foreleser ved Det pavelige katolske universitet i Peru. Han var nestleder for Consejo Lima i stipendorganisasjonen Latinamerika-Tyskland.[5] Fra 1991 til 1999 var han ansvarlig for sjelesorgen ved Universitetet i Lima, og fra 1996 også for ungdomspastoral og kallspastorale. Fra 1990 til 2001 var han også medlem av ungdomskommisjonen til Den peruanske bispekonferanse.[3]
Den 25. januar 2019 utnevnte pave Frans ham til erkebiskop av Lima.[3] Den apostoliske nuntius til Peru, erkebiskop Nicola Girasoli, bispeviet ham den 2. mars samme år. Medkonsekratorer var hans forgjenger kardinal Juan Luis Cipriani Thorne (Opus Dei), erkebiskopen av Huancayo kardinal Pedro Ricardo Barreto Jimeno S.J., erkebiskopen av Trujillo Héctor Miguel Cabrejos Vidarte O.F.M., og biskop-emeritus av Chimbote Luis Armando Bambarén Gastelumendi, S.J.
Under seremonien var det Gustavo Gutiérrez som på vegne ab kirken i Lima formelt bad den pavelige nuntius om å ordinere fader Castillo Mattasoglio.[6]
Kardinal Cipriani sa da utnevnelsen av Castillo ble offentliggjort at den ikke måtte fortolkes politisk som et uttrykk for støtte til Det pavelige universitet eller fior frigjøringsteologien, eller nedvurderende mot Opus Dei.[7] Men Austen Ivereigh kalde den «et kirkelig jordskjelv».[8] Uten å nevne Cipriani, sa kardinal Pedro Barreto at Castillos utnevnelse «fører den peruanske bispekonferanse meget nærmere realiseringen av den kirke vi alle drømmer om, en kirke som er fattig og for de fattige, en kirke som skrekker seg ut, en kirke som står nærmere dem som nå lider»".[9] John L. Allen jr. påpekte forskjellene mellom Cipriani og Castillo hva gjelder frigjøringsteologirn og Det paveliige universitet, skrev at «det er fortsatt temmelig uvanlig at en kardinals arv blir nedrevet in real time helt som på denne måten».[10]
Den 15. oktober 2022 utnevnte pave Frans erkebiskop Castillo til fullverdig medlem av Det pavelige akademi for livet.[11]
Den 6. oktober 2024 kunngjorde pave Frans at han ville ta ham inn i kardinalkollegiet den 8. desember 2024.[12] Kort etter ble dato endret til 7. desember 2024.
Hans episkopalgenealogi er: