Carsten Klouman | |||
---|---|---|---|
Født | 21. aug. 1923[1][2] | ||
Død | 2. juli 2004[2] (80 år) | ||
Beskjeftigelse | Dirigent, jazzmusiker, arrangør | ||
Embete | |||
Far | Thoralf Klouman | ||
Mor | Borghild Johannessen | ||
Søsken | Wenche Klouman | ||
Nasjonalitet | Norge[1] |
Carsten Klouman (født 21. august 1923 i Oslo, død 2. juli 2004) var en norsk pianist, arrangør og komponist, sønn av skuespilleren Thoralf Klouman, samt kjent fra den tidlige jazzperiode (debuterte 1939, plateinnspilling 1941), og som leder av nasjonale teaterensembler.
Han var jazzpianist i gruppene String Swing og Syv Muntre, ledet Carsten Klouman Trio med Frank Cook på bass og Tore Birkedal på trommer (1954), før han ble langvarig kapellmester på Chat Noir (1954–). Hans stil var stride piano, og mange mente hans fremste kunstuttrykk fremkom i komposisjonen «Shine». Han ble også kjent som dirigent og arrangør for Kringkastingsorkestret, og ledet NRK-orkestre for en rekke TV-programmer, som Melodi Grand Prix (1972-73, 75, 77-78) inkludert den internasjonale finalen i Paris (1978) da Jahn Teigen sang den Klouman-arrangerte «Mil etter mil».
Klouman medvirket på flere jazzplater, som Bjarne Nerems «Everything happens to me» (1976). Til sammen skrev han rundt 1.500 arrangementer for kringkastingen, samt noe for Kringkastingsorkestret. Han var styreformann i TONO (1988–91) og NOPA, og mottok endatil NOPA-prisen Årets verk fire ganger («T-bone Steak» 1966; «Gi meg en sebra» 1971; «Capriccio for strykekvartett» 1972; «Lullaby for twins» 1983).