Carsten Tank

Carsten Tank
Portrett av Carsten Tank fra Selskapet til Eidsvoldsbygningens Udstyr
Født24. apr. 1766[1]Rediger på Wikidata
Frederikshald
Død28. jan. 1832[2]Rediger på Wikidata (65 år)
Frederikshald
BeskjeftigelsePolitiker, handelsmann Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleCathrine von Cappelen (1796–)
BarnNils Otto Tank
NasjonalitetNorge
Carsten Tank på Commons
Rød herregård i Halden hvor Carsten Tank bodde hele sitt liv.
Foto: Erlend Bjørtvedt
Prospekt av Frederickshald med Rød herregård, haven, paviljongen og sukkerhuset ned mot sjøen. Den tidligere barokkhaven ble utviklet til engelsk landskapshave på Tanks tid.[3]Sukkerverket var blitt etablert av Niels Carstensen Tank (1725-1801) på 1750-tallet.[4]Plansje av John William Edy som besøkte Halden i 1800. Fra Boydell's picturesque scenery of Norway.

Carsten Tank (også kalt Carsten Tank d.y. eller Carsten Nielsen Tank; født 24. april 1766 i Fredrikshald, død 28. januar 1832) var en norsk forretningsmann i Halden og politiker, bl.a. statsråd i 1814 og president i lagtinget i 1821.

Forretningsvirksomhet

[rediger | rediger kilde]

Carsten Tank var grosserer, skipsreder og trelasthandler i Halden og eide Rød herregård der han bl.a. anla terrassehage med dammer og lysthus. Visstnok skal han ha eid bl.a. omkring hundre eiendommer, tobakksfabrikk, flere sagbruk og store skogeiendommer.

Offentlig virksomhet

[rediger | rediger kilde]

Tank deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814. Han var venn av prins Christian Frederik som ble konge i 1814, levde på stor fot og Jacob Aall karakteriserte ham med at han «farer frem med en Bram og en Ostentation som ingen hans Lige».

Han var regjeringsråd/statsråd fra 2. mars til 27. juli i 1814 med delansvar for 1. departement (finansvesenet). Han var valgt inn på Stortinget for periodene 1815–1817 og 1821–1823. Trelastkonjunkturene gikk ham imot, han lyktes da ikke i å få solgt eiendommene til tidligere markedspris, slik at han tapte sin formue og i desember 1829 måtte inngi oppbud og gå konkurs. Svigersønnen Peter Martin Anker kjøpte Rød herregård og Tank bodde på eiendommen til sin død.

Tank var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) mulig gjennom donasjoner, han bidro med 10 000 riksdaler.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Slekten var fra Danmark og innvandret med hans farfars far til Vestby. Carsten Tanks farfar, kjøpmann Carsten Nielsen Tank var borger i Halden og ervervet Rød herregård gjennom familien til ektefellen Karen Krabbe Colbjørnsdatter, søster til Anna Colbjørnsdatter og halvsøster til brødrene Hans Colbjørnsen og Peder Colbjørnsen i Halden. Carsten Tanks far Niels Carstensen Tank (død 1801) fortsatte og utvidet virksomhetene, samt var gift med Sophie C. Leuch død 1778) av den kjente familien i Christiania som drev omfattende forretningsvirksomhet.

Maleri av Cathrine Tank født von Cappelen (død 1837).

Carsten Tank var gift 1. gang med Bartha Sophie Leth (død 1795) fra Halden, og 2. med Cathrine von Cappelen (1772–1837) fra Skien, datter til Diderich von Cappelen (død 1794) og søster til bl.a. eidsvollsmannen Didrich von Cappelen i Skien. Carsten og Cathrine var foreldre til misjonæren Otto Tank og Petronelle Didrikke Cathrine («Dikka») (død 1833) som ble gift med Peter Martin Anker som kjøpte Rød herregård.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • James Ronald Archer: Carsten Tank – den politiske patrisier, Østfoldmuseenes skriftserier nr. 11, Halden 2015
  • Jostein Vormeland: Otto Tank – Pioneren fra Rød herregård, Oslo 1999.
  • E.A.Thomle: Familien (von) Cappelen i Norge og Danmark, Christiania 1896.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 876[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 877[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Rød herregård Arkivert 2. juni 2012 hos Wayback Machine. fra Østfoldmuseene
  4. ^ Om Sukkerverket på Rød herregård Arkivert 3. september 2012 hos Wayback Machine. fra Østfoldmuseene

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]