Caustantín av pikterne

Caustantín
Konge av Piktland
Dupplin-korset, nå i kirken St Serf's Church, Dunning, og en inskripsjon minnes Konstantin som Custantin filius Fircus[sa].
Fødtfør 775
Død820
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
Ektefelle?
FarFergus II av Dalriada
BarnDomnall mac Caustantín
Drest IX av piktere
Annet navnCaustantín mac Fergusa
Regjeringstidca. 789 - 820

Caustantín mac Fergusa (Konstantin, sønn av Fergus; født før 775, død 820) var konge av pikterne (eller av Fortriu), et område i dagens Skottland, fra år 789 og fram til 820. Han ble fram til viktoriatiden ofte regnet som «Konstantin I av Skottland», men uten grunnlag i historiske realiteter. Denne tittelen har siden blitt gitt til Konstantin, sønn av Kenneth MacAlpin. Den piktiske Caustantín, sønn av Fergus, er gitt æren for å ha grunnlagt kirken i Dunkeld som senere mottok relikviene til sankt Columba fra Iona.

Det har blitt foreslått at Caustantín og hans bror Óengus var sønner av Fergus mac Echdach, konge av Dalriada[1], men dette har ikke lenger noen omfattende aksept hos forskerne. Isteden er det antatt de var i slekt med den første kongen Óengus mac Fergus, kanskje barnebarn eller tilsvarende. Denne familien kan ha hatt sin opprinnelse i Circinn (antatt tilsvarende med dagens område Mearns), og hadde således bånd til Eóganachta av Munster i Irland.[2]

Tallaght-martyrologien (University College Dublin Ms. A3) fra Leinster-boken, ca. 1180.

Caustantíns regime er i den periode hvor irske annaler eller krøniker har relativt få opptegnelser av hendelser i Skottland, muligens på grunn av at annalene ble antatt å ha blitt oppbevart i Skottland ved Iona eller Applecross.[3] Kanskje også av samme grunn er det kun to nedtegnelser som nevner ham. Andre nedtegnelser gjør det klart at norrøne menn fra antagelig Norge var aktive i Irland og på vestkysten av Skottland på denne tiden, noe som også kan ha vært grunnen til mangelen på nedtegnelser om Skottland. Iona var et mål for herjinger og det kan ha skjedde at abbed Noah av Kingarth på øya Bute ble drept av vikinger.[4]

Den første rapporten i 789 er en opptegnelse av et slag i Piktland mellom Caustantín og Conall mac Taidg som Caustantín gikk seirende ut fra. Conall synes senere å dukke opp i Kintyre hvor han ble drept i 807.[5] Det er ikke kjent om Caustantín var konge før han beseiret Conall. Kongelistene gir varierende lengder for hans kongedømme, fra 35 til 45 år, og kan ikke betraktes som sikker viten uten uavhengig bekreftelse.[6] Den andre nedtegnelsen er av Konstantins død i 820.[7]

Dupplin-korset var lenge antatt å feire Cináed mac Ailpíns (Kenneth I av Skottland) endelige seier over pikterne, tilsvarende med Suenos stein. Nyere analyser har avslørt at en liten del av en inskripsjon på korset blir Konstantins navn nevnt. Følgelig er det antatt at dette monumentet ble bestilt av ham, eller som et minne etter ham. Han opptrer der som Custantin filius Fircus[sa], en latinifisering avledet fra en gammelirsk versjon av navnet hans heller enn det antatte piktiske formen Castantin filius Uurguist som er funnet i Poppelton-manuskriptene, og tilsvarende piktiske kongelister.

Det har blitt foreslått at sarkofagen St Andrews Sarcophagus ble gjort for Caustantín, men det er ikke mange som deler dette synet, tilsvarende med forslaget at relikviene til Columbia, kanskje også inkludert Monymusk Reliquary, kan ha blitt overført fra Iona til Dunkeld i løpet av Caustantíns kongedømme.[8] Ideen at Columbias relikvier kan ha kommet til Dunkeld på Caustantíns tid enn tretti år senere under Cináed mac Ailpíns tid er basert på en anførsel i Chronicon Scotorum for 818.[9]

At Caustantín etablerte Dunkeld er uttrykt av senere krøniker som John av Fordun som fulgte noen varianter av de piktiske kongelister eller annet materialer som nå har gått tapt. Andrew av Wyntoun daterer grunnleggelsen til år 815, skjønt han slår fast at dette var etter Karl den store og pave Leo III var døde, noe som vil datere det til 816 eller senere.[10] Det har blitt foreslått at Caustantín er blitt minnet i den irske Tallaghts martyrhistorie, et produkt fra en av de mest betydningsfulle klostrene «céli dé» («guds undersåtter») på den tiden. Som en beskytter av disse, og kanskje en medarbeider av abbed Diarmait av Iona, er det tenkt at Caustantín kan ha vært en kirkereformator på linje med idealene til ordenen céli dé.[11] Caustantín synes også ha vært en patron av klostrene i Northumbria ettersom han er minnet, sammen med sin nevø Eogán mac Óengusa, i Liber Vitae Dunelmensis som inneholder en liste over de som det ble sagt bønner over, datert fra rundt 840.[12]

Caustantín ble etterfulgt av sin bror Óengus. Hans sønn Drest ble senere konge. Caustantíns sønn Domnall mac Caustantín er antatt å ha vært konge av Dalriada fra rundt 811 og fram til 835. Caustantíns omdømme blant de konger som etterfulgte ham kan, kanskje, ha blitt demonstrert i bruken av hans navn for tre konger i et og halvt århundre som fulgte etter hans død da det ikke er attestert noe kongenavn i Skottland før hans kongedømme.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bannerman, s. 83–85; se også Broun, «Pictish Kings», s. 78, for noen av de andre forslagene.
  2. ^ Broun, «Pictish Kings», side 82, tabell 67; Clancy, «Caustantín»; Woolf, «Onuist».
  3. ^ Broun, «Pictish Kings», side 72.
  4. ^ Noahs død, sannsynligvis på grunn av vold, ble rapportert i Ulster-annalene, årstallet 789. Nedtegnelsene som omtaler vikinger er funnet for årene 794–796, 798, 802, 806 og videre.
  5. ^ Ulster-annalene, årstallet 788. Dateringen er ikke sikker da en annen nedtegnelse, årstallet 789, sier «Slaget mellom Konstantin og Conall er skrevet her i andre bøker».
  6. ^ ESSH, s. cxxvii; Broun, «Pictish Kings», s. 82–83 og note 29.
  7. ^ Ultser-annalene, årstallet 819. Inisfallen-annalene, AI820.1, kaller Caustantín for «konge av Alba», men det er ikke betraktet som en riktig opplysning da Alba var en senere betegnelse.
  8. ^ Broun, «Dunkeld», side 105, note 40
  9. ^ CS 818 leser: «Diarmait, abbed av Ia, dro til Skottland med helligdommen til Colum Cille». Imidlertid, et kretsløp eller rundreise med relikviene av helgenen kan ha skjedd med jevne løp.
  10. ^ Fordun, IV, xii; ESSH, side 262.
  11. ^ Clancy, «Caustantín».
  12. ^ Forsyth, side 25.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Anderson, Alan Orr ([1922] 1990): Early Sources of Scottish History A.D 500–1286, bind 1. Opptrykk med rettelser, Stamford: Paul Watkins, ISBN 1-871615-03-8
  • Bannerman, John (1999): «The Scottish Takeover of Pictland and the relics of Columba» i: Dauvit Broun og Thomas Owen Clancy, red.: Spes Scotorum: Saint Columba, Iona and Scotland. Edinburgh: T & T Clark, ISBN 0-567-08682-8
  • Broun, Dauvit (1999): «Dunkeld and the origins of Scottish Identity» i Dauvit Broun & Thomas Owen Clancy: Spes Scotorum: Saint Columba, Iona and Scotland. Edinburgh: T & T Clark, ISBN 0-567-08682-8
  • Broun, Dauvit (1998): «Pictish Kings 761-839: Integration with Dál Riata or Separate Development» i Foster, Sally M., red.: The St Andrews Sarcophagus: A Pictish masterpiece and its international connections. Dublin: Four Courts Press, ISBN 1-85182-414-6
  • Clancy, Thomas Owen (2002): «Caustantín son of Fergus (Uurgust)» i Lynch, M., red.: The Oxford Companion to Scottish History. Oxford & New York: Oxford UP, ISBN 0-19-211696-7
  • John av Fordun (1993): Chronicle of the Scottish Nation, red. William Forbes Skene, overs. Felix J.H. Skene, 2 bind. Nytrykk, Lampeter: Llanerch Press, ISBN 1-897853-05-X
  • Forsyth, Katherine (2009): «Evidence of a lost Pictish source in the Historia Regum Anglorum of Symeon av Durham», i: Taylor, Simon, red.: Kings, clerics and chronicles in Scotland, 500-1297: essays in honour of Marjorie Ogilvie Anderson on the occasion of her ninetieth birthday. Dublin: Four Courts Press, ISBN 1-85182-516-9
  • Foster, Sally M. (2014): Picts, Gaels and Scots: Early Historic Scotland. London: Birlinn Ltd, ISBN 0-7134-8874-3
  • Smyth, Alfred P. (1998): Warlords and Holy Men: Scotland AD 80-1000. Nytrykk, Edinburgh: Edinburgh UP, ISBN 0-7486-0100-7

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av piktere
ca. 789–820 		Etterfølger