Certhioidea

Certhioidea
– smetter og krypere –
Trekryper (Certhia familiaris)
Nomenklatur
Certhioidea
Cracraft et al., 2004[1]
Populærnavn
(smetter og krypere)
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
InfraordenPasserida
Økologi
Antall arter: 159
Habitat: variert, berglendt, klipper, tropisk regnskog, annen skog, underskog, krattskog med mer
Utbredelse: kosmopolitisk, unntatt i polområdene og Oseania
Inndelt i

Certhioidea (smetter og krypere) er en overfamilie i infraordenen Passerida, som er en gruppe med sangfugler (Passeri) i ordenen med spurvefugler (Passeriformes).

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Certhioidea er trolig søstergruppen til Muscicapoidea, men spørsmålet er ikke fullt ut avklart enda. Tichodromidae ser ut til å være den mest basale gruppen i det eksisterende slektstreet. Videre ser Salpornithidae ut til å være søstergruppen til Certhiidae, mens Polioptilidae ser ut til å være søstergruppen til Troglodytidae.[2]

Greinkrypere (Salpornis) har tidvis blitt plassert sammen med de mindre, men lignende trekryperne (Certhiidae), eller også nylig med spettmeisene (Sittidae).[3] De to artene som inngår i greinkryperslekten ble imidlert omplassert til en egen familie i 2024.[4][2][5]

Certhioidea består nå derfor av seks familiegrupper, hvorav gjerdesmettfamilien (Troglodytidae) har desidert størst biologisk mangfold.

Biologi

[rediger | rediger kilde]

Artene i denne gruppen karakteriseres av sine klatreegenskaper og trives i en rekke ulike habitater, inkludert i berglendt terreng, klipper, tropisk regnskog og annen moden og gjerne storvokst skog, inkludert i underskog og krattskog med mer.[3] De fleste er svært dyktige klatrere med velutviklede gripeføtter, men mens noen klatrer i trær har andre spesialisert i klatring på berggrunn.

Certhioidea inkluderer nå derfor seks familiegrupper, mot fem tidligere. Artene har tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, med unntak av i polområdene og Oseania.[3] Utbredelsen er dessuten sparsom i Afrika.[3]

Slektstre

[rediger | rediger kilde]

Slektstreet følger i hovedsak Oliveros et al. (2019),[6] men greinkrypere er siden (2024), i henhold til Birds of the World og Clementslista, skilt ut som en selvstendig familiegruppe og lagt til treet.[3][2][5]

Certhioidea  

Tichodromidae, murkryperfamilien (1 art)




Sittidae, spettmeisfamilien (29 arter)





Salpornithidae, greinkryperfamilien (2 arter)



Certhiidae, trekryperfamilien (9 arter)





Polioptilidae, myggsmettfamilien (22 arter)



Troglodytidae, gjerdesmettfamilien (96 arter)







Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[7][8][9]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Cracraft, J., Barker, F. K., Braun, M., Harshman, J., Dyke, G. J., Feinstein, J., ... & Garcia-Moreno, J. (2004). Phylogenetic relationships among modern birds (Neornithes). Assembling the tree of life, 468-489. ISBN 9780195172348
  2. ^ a b c Clements, J. F., P. C. Rasmussen, T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, A. Spencer, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, M. Smith, and C. L. Wood (2024). The eBird/Clements Checklist of Birds of the World: v2024. Cornell Laboratory of Ornithology, Ithaca, NY, USA.
  3. ^ a b c d e f Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Nuthatches (Sittidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sittid1.01
  4. ^ Tyler S Imfeld, F Keith Barker, Hernán Vázquez-Miranda, Jaime A Chaves, Patricia Escalante, Garth M Spellman, John Klicka, Diversification and dispersal in the Americas revealed by new phylogenies of the wrens and allies (Passeriformes: Certhioidea), Ornithology, Volume 141, Issue 2, 1 April 2024, ukae007, https://doi.org/10.1093/ornithology/ukae007
  5. ^ a b Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2025. Nuthatches, Wallcreeper, treecreepers, spotted creepers, mockingbirds, starlings, oxpeckers. IOC World Bird List (v15.1). https://www.worldbirdnames.org/new/bow/nuthatch/
  6. ^ Oliveros, C.H.; m.fl. (2019). «Earth history and the passerine superradiation». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 116 (16): 7916–7925. doi:10.1073/pnas.1813206116. 
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  8. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  9. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata