Ceruchus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Ceruchus MacLeay, 1819 | |||
Hører til | |||
valsehjorter, Hjortebiller, Skarabider (Scarabaeoidea), Polyphaga, biller, insekter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 15, én i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, mest i løvskog | ||
Utbredelse: | Holarktis, Sørøst-Asia | ||
Inndelt i | |||
|
Ceruchus er en slekt av biller som hører til familien hjortebiller.
Middelsstore, blankt svarte, flate og avlange hjortebiller. Hannens kjever er noe forstørrede, rette og framstrakte. Dekkvingene har dype punktstriper.
Ceruchus-artene er skogsinsekter som er knyttet til gammel skog – svarthjorten som forekommer i Norge er regnet som en utpreget urskogsart. De europeiske artene er knyttet til løvtrær. Larvene spiser trefibre, som er svært næringsfattige, og utviklingen går derfor ganske langsomt – de kan bruke 3-4 år eller enda lengre på larveutviklingen. Til slutt forvandler larven seg til en puppe i et kammer fôret med opptygde trefliser. De voksne insektene er forholdsvis kortlivede og spiser lite, men de kan ta til seg noe nektar og saft fra frukt. De er aktive om natten.
Svarthjort (Ceruchus chrysomelinus) er en middelsstor, svart art som finnes i urskogslignende blandingsskoger med godt innslag av gran. I Norge er svarthjorten i hovedsak funnet i rødmorkne granstokker liggende på skyggefulle lokaliteter. Billen ligner bøkehjorten, men er smalere, blankere og har større kjever. Arten ble funnet første gang i Norge på begynnelsen av 90-tallet, men et over hundre år gammelt funn finnes fra Oslo. Arten står oppført som sterkt truet på den norske rødlisten.
Slekten har en holarktisk utbredelse, i tillegg er det funnet to arter i nordlige deler av den Orientalske økosonen. I Nord-Amerika finnes slekten både ved Øst- og Vestkysten, men mangler i de indre delene.