Cesar Klein | |||
---|---|---|---|
Født | 14. sep. 1876[1][2][3][4] Hamburg[5] | ||
Død | 13. mars 1954[6][3][7][8] (77 år) Pansdorf Lübeck | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafiker, grafisk designer, designer, scenograf | ||
Utdannet ved | Universität der Künste Berlin | ||
Søsken | Bernhard Klein | ||
Nasjonalitet | Tyskland[9] | ||
Medlem av | Deutscher Werkbund | ||
César Klein (født 14. september 1876 i Hamburg, død 13. mars 1954 i Pansdorf nær Lübeck) var en tysk maler, grafiker og interiør- og scenedesigner.
Etter å ha gått i vanlig malerlære, var han elev ved kunsthåndverkskolen i Hamburg, kunstakademiet i Düsseldorf og kunstindustrimuseet i Berlins skole.
Etter først å ha prøvd ut impresjonismen, ble han ekspresjonist og var med på å stifte Neue Sezession i Berlin i 1910.
Hans dekor av Marmorhuskinoen i Berlin i 1913 var det første eksempel på ekspresjonistisk kunsthåndverksmessig utforming av arkitektoniske rom. 1918 var han med som stifter av Novembergruppen. Han var lærer ved Berlins kunsthøyskole fra 1919 til 1933. Grunnen til at han ikke fortsatte, var at stilen og holdningene hans ikke passet myndighetene. Han fikk maleforbud, og ble uthengt som entartet i 1937. Ett bilde ble beslaglagt samt en bok som omtalte blant andre ham.[10]
Han laget filmscenografien til den ekspresjonistiske filmen Genuine (1920), Der Puppenmacher von Niang-King (1923) regi: Robert Wiene og i Østerrike for Sodoma og Gomorra (1922) i regi av Michael Curtiz/Michael Kertész.