Chaloner Ogle | |||
---|---|---|---|
Født | 1681[1][2][3] Saint Kitts | ||
Død | 11. apr. 1750[4] London | ||
Beskjeftigelse | Politiker, marineoffiser | ||
Embete | |||
Ektefelle | Isabella Ogle (1737–)[5][6] Henrietta Issacson[5] | ||
Far | John Ogle[7] | ||
Mor | Mary Braithwaite[5] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia | ||
Utmerkelser | Order of the Bath | ||
Chaloner Ogle (født ca 1681 i Saint Kitts, død 1750 i London) var en britisk admiral. I 1721 kommanderte han HMS «Swallow» i kamp utenfor vestkysten av Afrika. I 1722 slo han sjørøverflåten til Bartholomew Roberts og for dette ble han slått til ridder. Han var den eneste britiske marineoffiseren som fikk denne æren for det han gjorde mot sjørøvere. Han tjente også på dette og tok gullstøv fra to av skipene til Roberts. Mannskapet hans fikk ikke sin del før Ogle motvillig ga fra seg det de rettmessig hadde krav på før tre år senere.
I 1741 ledet han det britiske angrepet mot de tre fortene i Cartagena i Colombia under et mislykket felttog i krigen om ørene til Robert Jenkins.