Charles-Emile Freppel

Charles-Emile Freppel
Født1. juni 1827[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Obernai
Død12. des. 1891Rediger på Wikidata (64 år)
Angers
BeskjeftigelsePolitiker, katolsk prest (1849–), katolsk biskop (1870–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Parlamentsmedlem i Frankrike (Finistère, 1880–1881)
  • biskop (1870–1891)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (Finistère, 1881–1885)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (Finistère, 1885–1889)
  • parlamentsmedlem i Frankrike (Finistère, 1889–1891) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGrand Séminaire de Strasbourg
PartiUnion des droites
NasjonalitetFrankrike
GravlagtSt. Peter and St. Paul's Church, Obernai (hjerte)
Angers Cathedral (lik)
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1868)
Offiser av Ordre des Palmes académiques (1869)
Våpenskjold
Charles-Emile Freppels våpenskjold
Charles-Emile Freppel på Commons
Mgr Freppel preker i kirken La Madeleine i Paris.
Statue av Charles-Émile Freppel i Angers

Charles Émile Freppel (født 1. juni 1827 i Obernai i Alsace i Frankrike, død 23. desember 1891 i Angers) var en fransk katolsk biskop og kirkehistoriker.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Biskop

[rediger | rediger kilde]

Han ble den 8. januar 1870 valgt til biskop av Angers, og valget ble approbert av paven den 21. mars. Bispevielsen fant sted den 18. april med kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet, erkebiskopen av Bordeaux som hovedkonsekrator. Medkonsekrerende var erkebiskop Joseph Hippolyte Guibert O.M.I. av Tours og biskop Andreas (André) Räß (Raess) av Strassburg/Strasbourg.

Politisk aktivitet

[rediger | rediger kilde]

Fra 1880 var han som folkevalgt fra Brest medlem av deputertekammeret og stod der i spissen for det klerikale parti, etter Félix Dupanloup.[trenger referanse] I alle kirkelige saker stemte Freppel med det rojalistiske og de katolske parti, skjønt i saker der fransk koloniprestisje var involvert, som ved ekspedisjonene til Tunis, Tong-King og Madagaskar (1881, 1883–85), støttet han den til enhver tid sittende regjering.[trenger referanse] Han forble en lojal rojalist og gikk så langt som å motsette seg pave Leo XIIIs politiske forsoningslinje overfor republikken.[trenger referanse]

Elsasseren Freppel la også for dagen en betydelig tyskfiendtlighet, og hans innblanding i den prøyssiske Kulturkampf måtte stagges av den franske regjering, fordi de var av en art som i 1871 kunne forstyrre fredsforhandlingene mellom president Adolphe Thiers og rikskansler Otto von Bismarck.[trenger referanse] Også Thiers' etterfølger, Patrice de Mac-Mahon, måtte gjentatte ganger bremse Freppels angrep.[trenger referanse]

Verker

[rediger | rediger kilde]

Hans arbeider er samlet i Œuvres (12 bind, 1880-94).

Freppels historiske og teologiske arbeider utgjør 30 bind, blant annet:

  • Les Pères apostoliques et leur époque (1859)
  • Les Apologistes chrétiens au IIe siècle (2 vol., 1860)
  • Saint Irénée et l'éloquence chrétienne dans la Gaule pendant les deux premiers siècles (1861)
  • Tertullien (2 vol., 1863)
  • Saint Cyprien et l'Eglise d'Afrique (1864)
  • Clément d'Alexandrie (1865)
  • Origène (2 vol., 1867)

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ GeneaStar, oppført som Charles-Emile Freppel, GeneaStar person-ID freppelc[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Léonore database, oppført som Charles Emile Freppel, Léonore LH//1034/30, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sycomore, oppført som Charles-Emile Freppel, Sycomore-ID 3148, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 11903563v, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org frep, lest 22. desember 2021

Kilder

[rediger | rediger kilde]