Charles-Joseph Lebouc | |||
---|---|---|---|
Født | 22. des. 1822[1][2] Besançon | ||
Død | 6. mars 1893[1][2] (70 år) Hyères | ||
Beskjeftigelse | Cellist, komponist, universitetslærer | ||
Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
Nasjonalitet | Frankrike |
Charles-Joseph Lebouc (født 22. desember 1822 i Besançon i Frankrike, død 6. mars 1893 i Hyères i Frankrike) var en fransk musiker.
Lebouc deltok i konservatoriet i Paris hvor han studerte strykeinstrumenter som cello under ledelse av Olive Charlier Vaslin (1794 – 1889) og deretter ble han lært opp av Louis Norblin, og senere ble en professor innen spilling av cello.[trenger referanse] Han spilte for det meste kammermusikk. Han komponerte noen stykker med cello som ble akkompagnert av piano. Han vant førsteprisen i cello i 1842 da han var elev av Auguste Franchomme, og han ble tildelt førsteprisen innen harmoni i 1844 som elev av Fromental Halévy.[trenger referanse]