Charles Champlin | |||
---|---|---|---|
Født | 23. mars 1926[1][2][3] Hammondsport[4][5][6] | ||
Død | 16. nov. 2014[7][8][5] (88 år) Los Angeles | ||
Beskjeftigelse | TV-programleder, Journalist,[9] filmkritiker, skribent[10][11] | ||
Utdannet ved | Harvard University | ||
Nasjonalitet | USA[12][6] | ||
Gravlagt | Berlin | ||
Språk | Engelsk[13][14] | ||
Utmerkelser | Purple Heart Valentine Davies Award (1985) Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
IMDb | IMDb |
Charles Davenport Champlin (født 23. mars 1926 i Hammondsport, død 16. november 2014 i Los Angeles) var en amerikansk journalist og forfatter.
Charles Davenport Champlin ble født 23. mars 1926 i Hammondsport i New York. Familien hans hadde vært aktive i vinindustrien i New York siden 1855. Champlin tjenestegjorde i infanteriet i Europa under andre verdenskrig og fikk tildelt Purple Heart. Han ble uteksaminert fra Harvard University i 1948, og begynte å jobbe for Life.
Champlin jobbet som skribent og korrespendent for Life og Time i 17 år, og var medlem av Overseas Press Club. I 1965 begynte han å jobbe for Los Angeles Times som spaltist og redaktør for underholdningsseksjonen. Han var avisens ledende filmkritiker fra 1967 til 1980, og anmeldte også bøker. I tillegg hadde han sin egen spalte, «Critic at Large». Han var med på å stifte Los Angeles Film Critics Association, og satt i styret for American Cinematheque.
Champlins TV-karriere begynte i 1971 da han var vert for Film Odyssey på PBS. I programmet introduserte han klassiske filmer og intervjuet kjente regissører. Samme året var han vert for en annen kulturserie, Homewood, også denne på PBS. I tillegg ledet han i seks år aktualitetsprogrammet Citywatchers på KCET i Los Angeles, sammen med spaltisten Art Seidenbaum. Han intervjuet hundrevis av filmpersonligheter, først på On the Film Scene på Z Channel, og deretter på Champlin on Film på Bravo Cable.
Champlin underviste i filmkritkk på Loyola Marymount University fra 1969 til 1985, og var adjunkt professor i film på University of Southern California fra 1985 til 1996. I tillegg underviste han på University of California, Irvine og AFI Conservatory. Champlin skrev også en rekke bøker, inkludert selvbiografiene Back There where the Past Was (1989) and A Life in Writing (2006). I 1992 var han jurymedlem under Filmfestivalen i Berlin.[15]
Champlin led av makuladegenerasjon siden slutten av 1990-tallet, og skrev i 2001 My Friend, You Are Legally Blind, en selvbiografi om sin kamp mot sykdommen. Han døde av komplikasjoner som følge av Alzheimers sykdom 16. november 2014, i sitt hjem i Los Angeles.[16]