Charles Sutherland Elton

Charles Sutherland Elton
Født29. mars 1900[1][2][3]Rediger på Wikidata
Liverpool[4][5][6][7]
Manchester[8]
Død1. mai 1991[1][3][9][10]Rediger på Wikidata (91 år)
Oxford[11][6][12][13]
BeskjeftigelseZoolog, skribent, økolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Liverpool
New College
Liverpool College
University of Oxford
EktefelleEdith Joy Scovell (1937–)[14]
FarOliver Elton[15]
MorLetitia MacColl Elton[15]
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Medlem avRoyal Society (1953–)
American Academy of Arts and Sciences
UtmerkelserDarwinmedaljen (1970)[16]
Tyler Prize for Environmental Achievement (1976)
Eminent Ecologist Award (1961)
Linnean Medal (1967)
Fellow of the Royal Society
ArbeidsstedUniversity of Oxford
FagfeltØkologi,[17] zoologi,[17] økosystem,[17] invasiv plante,[17] invasive animal[18]
Doktorgrads-
studenter		William W. Murdoch
Dennis Chitty
Charles Sutherland Elton på Commons

Charles Sutherland Elton (1900–1991) var en britisk zoolog og økolog. Hans mange bidrag til populasjonsøkologien og samfunnsøkologien var vesentlige i den (videre) utviklingen av disse fagfeltene. Han bidro også til å avklare problemstillinger omkring invaderende arter.

Elton bidro til å utvikle de sentrale konseptene næringskjeder og økologiske nisjer, og tanken om å bruke en tallpyramide for å representere forholdet mellom populasjonenes næringsinntak i et økosystem. Han introduserte også næringspyramiden, trofiske nivåer og næringsvev som en måte å beskrive forbindelsene mellom forskjellige deler av flere sammenhengende økosystemer.

I en alder av 21 år deltok han i en ekspedisjon til Spitsbergen som biologen Julian Huxleys assistent. Under denne ekspedisjonen gjennomførte han økologiske undersøkelser som dreide seg om arktiske virveldyr. Innen han var 30 år hadde han vært med på tre andre ekspedisjoner til Arktis.

I 1932 sørget Elton for å etablere Bureau of Animal Population ved Oxford, for å drive forskning på populasjonsutvikling, og fortsatte i ledelsen av avdelingen frem til han pensjonerte seg i 1967. I 1936 begynte han å forelese i dyreøkologi ved Universitetet i Oxford. Flere av bøkene han skrev regnes av flere som klassiske tekster innenfor økologien.

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Elton var sønn av litteraturforskeren Oliver Elton, og barnebokforfatteren Letitia Maynard Elton (født MacColl), og han ble født i Manchester i England. Hans eldre bror, Geoffrey Elton,[19] døde bare 33 år gammel. Geoffrey studerte på Cambridge, tjenestegjorde i hæren under første verdenskrig og arbeidet blant annet med fiskeriforskning. Da brødrene vokste opp, gikk de på turer i naturområdene utenfor Liverpool og ferierte i Malvern Hills. Senere i livet sa Charles at uten Geoffreys inspirasjon ville han neppe blitt økolog. Da Geoffrey døde uventet i 1927, dediserte Elton sin første bok til ham. Han bestemte seg også for å stifte en forskningsinstitusjon til hans minne. [20]

Etter å ha vært gift i fem år med Rose Montague, giftet Elton seg med poeten Edith Glede Scovell i 1937 og fikk senere to barn med henne. I 1967 trakk han seg tilbake fra arbeidslivet, og han døde den 1. mai 1991 i Oxford, England.[21]

Yrkesliv

[rediger | rediger kilde]
Et enkelt eksempel på en næringskjede.

Elton var utdannet ved Liverpool College og University of Oxford, hvor han ble uteksaminert i zoologi i 1922. Han var da den tredje som avla en eksamen innenfor feltet, og den første med et forskningsprosjekt i faget. Han hadde senere hele sin akademiske karriere innenfor det nye feltet.[22] I løpet av sine studier ved Oxford laget han nye konsepter innenfor dyreøkologi. Hans mål var å få endret naturhistorie i retning av økologi. For å få dette til anvendte han vitenskapelige metoder for å studere livet til dyr i deres naturlige habitat, og deres interaksjoner med omgivelsene.[23]

I 1921, mens han fortsatt studerte på lavere nivå, var Elton assistent for biologen Julian Huxley på en ekspedisjon til Spitsbergen, der han gjorde en økologisk undersøkelse av arktiske virveldyr. Etter dette var han med på tre andre ekspedisjoner til arktis, i 1923, 1924 og 1930. Han brukte også tid på feltarbeid på St. Kilda i Skottland.[24] Hans erfaringer i arktis gav ham verdifull kunnskap som fikk Hudson’s Bay Company til å innhente råd hos ham. I årene mellom 1926 og 1931 kartla han endringer i dyrebestander til nytte for pelshandelen.[25]

Eltons tidlige karriere var preget av biologene Alexander Carr-Saunders, Victor Ernest Shelford og Gordon Hewitt.[26] Eltons var ikke bare påvirket av sine samtidige, men også av de store naturforskere før ham. Han omtalte den tyske vitenskapsmannen og oppdageren Alexander von Humboldt som «kanskje den første økologen.» Han var også inspirert av vitenskapsmannen Charles Darwin, som også var påvirket av Humboldt. På samme måte som Darwin hadde blitt mye påvirket av Essay on the Principle of Population av Thomas Malthus, så ble Elton påvirket av The Population Problem (1922) av Carr-Saunders, som også var medlem av Oxford-ekspedisjonen til Spitsbergen og som derved ga Elton en førstehåndsinnføring i sine ideer.[21] Carr-Saunders var opptatt av hvordan overbefolkning har gjennomgripende effekter på plante- og dyrelivet rundt om i verden.[26]

Elton brukte senere disse ideene om populasjonssvingninger på samfunn av dyr. Shelford skrev Animal Communities in Temperate America i 1913, der han anga tre viktige prinsipper om økologi: (1) viktigheten av å studere fysiologien til organismene, snarere enn fysiologi til et bestemt organ, (2) evaluering av «fenomener relatert til atferd og fysiologi» i forhold til naturlige miljøer og (3) sammenhengen mellom planteøkologi og dyreliv.[27] I Gordon Hewitts bok fra 1921 The Conservation of the Wildlife of Canada, studerte Elton populasjonssyklusene til kanadisk gaupe og snøskohare, og utviklet større forståelse av populasjonssvingninger (bestandsvariasjoner) blant arktiske virveldyr.[28]

I 1927 publiserte Elton Animal Ecology som beskrev prinsippene bak økologiske studier av atferd hos dyr og livshistorie. I det var næringskjede, mattilgang, økologisk nisje og konseptet med næringspyramide for å strukturere et økosystem i forhold til næringsrelasjoner («hvem som spiser hvem»).[29] Næringspyramiden er også kjent som Eltons tallpyramide, og forklarer blant annet hvorfor antallet rovdyr minker oppover i næringskjeden.[23] Han introduserte også ideer som næringsnett, altså forbindelser mellom ulike deler av et økosystem og konseptet om næringspyramide og trofiske nivåer.[29] Han diskuterte også hvordan økosystemene er ordnet, i det som senere ble grunnlaget for begrepet økosystem. Elton var den første til å diskutere den økologiske betydningen av populasjonssykluser.

Fra Wytham hvor Elton drev feltstudier.
Foto: Steve Daniels

I 1932 fikk Elton etablert Bureau of Animal Population ved Oxford (norsk: Avdeling for studier av dyrepopulasjoner), som ble et sentrum for å samle inn data for svingninger i dyrs populasjoner. Samme året ble Journal of Animal Ecology grunnlagt, med Elton som første redaktør. I 1936 ble han utnevnt til foreleser i dyreøkologi ved Universitetet i Oxford, og Corpus Christi College valgte ham til stillingen senior research fellow. Under andre verdenskrig fikk Bureau of Animal Population i oppdrag fra Agricultural Research Council å finne effektive metoder for kontroll av rotter, mus og harer. Elton startet i den forbindelse et forsøksprosjekt der han studerte individuelle dyrearter i våtmarker og vann. Dette gikk for seg på University of Oxfords eiendom, Wytham. Denne undersøkelsen gikk over 20 år. Eiendommen hadde eng, skog og vann. Etter sin avgang fra universitetet, gjorde han noen undersøkelser i tropisk Amerika.[23][22]

Elton hadde en stor interesse for naturvern og utfordringer med forvaltningen av naturreservatene. Dermed ble hans innsats viktig for å få etablert Nature Conservancy Council i 1949.[30]

Hans senere arbeider om nisjeteori (kjent som Eltonian-nisje), som omhandler de funksjonelle egenskaper til organismer og deres posisjon i en næringsnett, har av noen forfattere blitt sett på som en motsetning til Joseph Grinnells tidligere definisjon. Elton vektla karakteristika for et miljø, egnet for artene. Andre har hevdet at det er flere likheter enn forskjeller mellom de to definisjonene av nisjekonseptet.[31]

Etter den andre verdenskrig ble Elton opptatt av virkningen av fremmede arter på naturlige økosystemer. Hans bok fra 1958, The Ecology of Invasions by Animals and Plants, grunnla invasjonsøkologi som en egen underdisiplin.[32] Det var den første boken som advarte om skadelige virkninger av invaderende arter på et økosystem. Den første delen av boken fokuserer på invaderende arter, og mekanismer for transport til nye miljøer. Den andre delen av boken ser på kampen mellom fremmede arter og de opprinnelige, der noen fremmede arter tar seg inn i habitater der ingen tidligere arter hadde sin spesielle nisje. Den siste delen av boken omhandler spørsmålet om bevaring av, og betydningen av å opprettholde artsmangfoldet.[33]

Elton ledet Bureau of Animal Population helt frem til han pensjonerte seg i 1967. Etter det ble avdelingen avviklet.[34] Da han ble pensjonist reiste han ut i verden for å oppleve og undersøke tropiske områder. Han drev ikke bare med sightseeing, men foretok også systematiske observasjoner. Resultatet av dette ble en vitenskapelig artikkel som han fikk publisert. Han fant at tettheten av virvelløse dyr var lav og andelen rovdyr høy i tropiske miljøer. Han postulerte at dette var sluttproduktet av en lang evolusjonær interaksjon mellom rovdyr og byttedyr, som et resultat av at byttedyrarter levde i svært lave tettheter og at de var utsatt for lokal utryddelse og rekolonisering. Hans siste tekster om økologi, handlet om hans bekymring for menneskehetens rolle i naturen: «Det vil være sannsynlig at et i hovedsak skjørt system av denne typen kan trenge et veldig stort område med regnskog for langsiktig overlevelse, og dette vil igjen bety et behov for bevaring av virkelig store skogområder som naturreservater.»[35]

Anerkjennelse og ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Elton ble valgt til stipendiat i Royal Society of London i 1953. Han ble utenlandsk medlem av American Academy of Arts and Sciences og ble tildelt gullmedaljen til Linnean Society i 1967.[35] I 1970 ble han tildelt Darwinmedaljen av det britiske Royal Society.[21][30]

Bureau of Animal Population, som han ledet, stod bak nyskapende forskning og undersøkelsesmetoder. Dette ga inspirasjon og faglig utvikling for andre økologer som på sin side bidro til viktig utvikling innenfor feltet, for eksempel den amerikanske økologen Eugene Odum. Elton var skaper og første redaktør for Journal of Animal Ecology, en stilling han hadde i nesten tjue år. Han var blant grunnleggerne av British Ecological Society.[20]

Metodene han og kollegene utviklet og beskrev i boken The Control of Rats and Mice, har blitt en standardtekst for skadedyrbegrensning over hele verden.[21] Innenfor økologi er næringspyramiden et sentralt begrep, som ofte kalles den eltonske pyramide. Bøkene Animal Ecology (1927) (norsk: Dyreøkologi) og The Ecology of Invasions by Animals and Plants (1958) (norsk: Økologi for invaderende dyr og planter) regnes som de mest innflytelsesrike .[36]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage, The Peerage person ID p63992.htm#i639913, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gq7nj3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 18. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.encyclopedia.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ uniroma3.academia.edu[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0164083, besøkt 30. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.americanscientist.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ en.wikibooks.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 960[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ docs.google.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b c d Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0164083, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  18. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0164083, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  19. ^ P. Crowcroft, Elton's Ecologist: A history of the Bureau of Animal Population. Chicago, Il: The University of Chicago Press, 1991.
  20. ^ a b Young, Gerald L. (25. november 2021). «Charles Sutherland Elton (1900 – 1991) English ecologist». Environmental Encyclopedia. Besøkt 2. desember 2021. 
  21. ^ a b c d Hardy, Alister C. (27. april 2021). «Charles Elton». Encyclopedia Britannica. Besøkt 2. desember 2021. 
  22. ^ a b Southwood, Richard; Clarke, J. R. (1999). «Charles Sutherland Elton. 29 March 1900 – 1 May 1991». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society. 45: 131–146. JSTOR 770268. 
  23. ^ a b c Tietz, Tabea (29. mars 2021). «Charles Elton and the beginning of Modern Animal Ecology». scihi.org. Besøkt 29. november 2021. 
  24. ^ Elton, Charles (1938). «Notes on the Ecological and Natural History of Pabbay, and Other Islands in the Sound of Harris, Outer Hebrides». Journal of Ecology. 26 (2): 275–297. JSTOR 2256248. doi:10.2307/2256248. 
  25. ^ Chitty, Dennis (1937). «Canadian Arctic Wild Life Enquiry, 1935–36». Journal of Animal Ecology. 6 (2): 368–385. JSTOR 1193. doi:10.2307/1193. 
  26. ^ a b A. M. Carr-Saunders, The Population Problem: a study in human evolution. Oxford: Clarendon Press, 1922.
  27. ^ V. E. Shelford, Animal Communities in Temperate America 2. utgave 1937. Chicago, Il: The University of Chicago Press, 1913.
  28. ^ C. S. Elton, Animal Ecology. Britain: William Clowes and Sons Ltd, 1968 reprint.
  29. ^ a b Chitty, Dennis; Elton, Charles (1937). «Canadian Arctic Wild Life Enquiry, 1935–36». Journal of Animal Ecology. 6 (2): 368–385. JSTOR 1193. doi:10.2307/1193. Chitty, Dennis; Elton, Charles (1937). "Canadian Arctic Wild Life Enquiry, 1935–36". Journal of Animal Ecology. 6 (2): 368–385. doi:10.2307/1193. ISSN 0021-8790. JSTOR 1193.
  30. ^ a b Smith, Charles H. «Elton, Charles Sutherland (England 1900-1991)». Western Kentucky University. Arkivert fra originalen 15. oktober 2009. Besøkt 14. juni 2021. 
  31. ^ Thomas W. Schoener, The Ecological Niche, pp. 79–113, 1989; J. M. Cherrett et al., Ecological Concepts, Oxford: Blackwell Scientific Publications, 1989.
  32. ^ M. A. Davis, K. Thompson og J. Philip Grime, "Charles S. Elton and the dissociation of invasion ecology from the rest of ecology". Diversity & Distributions, 7:97–102, 2001 Full text Arkivert 13. juni 2021 hos Wayback Machine..
  33. ^ C. S. Elton, The Ecology of Invasions by Animals and Plants, London: Methuen Publishing and Co. Ltd, 1958.
  34. ^ Simberloff, Daniel (31. august 2021). «Charles Elton». Oxford bibliographies. Besøkt 2. desember 2021. 
  35. ^ a b Southwood, Richard og Clarke, J.R. (1999). «CHARLES SUTHERLAND ELTON 29 March 1900 – 1 May 1991: Elected F.R.S. 1953». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society. 45: 129–146. doi:10.1098/rsbm.1999.0010. 
  36. ^ Hjermann, Dag Øystein: (no) «Charles Sutherland Elton» i Store norske leksikon (2020)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]