Christophe Bassons | |||
---|---|---|---|
Født | 10. juni 1974 (50 år) Mazamet, France | ||
Beskjeftigelse | Sykkelrytter | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Utmerkelser | Ridder av Den nasjonale fortjenstorden (2013)[1] | ||
Disiplin | Landeveissykling | ||
Profesjonelle lag | |||
1996 1996–1998 1999 2000–2001 |
Force Sud Festina Française des Jeux Jean Delatour |
Christophe Bassons (1974–) er fransk syklist med profesjonell karriere fra 1996 til 2001.
Bassons var en av få proffsyklister som midt i sin aktive karriere hadde tilstrekkelig mot og integritet til å fortelle om dopingen i sykkelsporten, og som ikke gav etter til tross for at både konkurrenter og egne lagkamerater mobbet og frøs ham ut slik at han tilslutt fikk nok og avbrøt sykkelkarrieren.
Bassons begynte som terrengsyklist i 1991 og syklet i landeveisritt som amatør fra 1992 til han ble profesjonell i 1996. I løpet av proffkarrieren hadde han kontrakt i lagene Force Sud, Festina, Française des Jeux og Jean Delatours.
Bassons syklet for Festina da laget ble involvert i dopingskandalen under Tour de France 1998, men var ikke tatt ut til å delta i rittet. Etter at skandalen var et faktum gikk lagkamerater god for at Bassons, Laurent Lefèvre og Patrice Halgand var de eneste festinarytterne som ikke var med på lagets dopingprogram. Bassons fortalte at lagledelsen i 1998 gav ham et todelt kontraktstilbud, et på 30 000 franc i måneden og et på 300 000 franc. Betingelsen for å få tidoblet lønn var at han gikk med på å ta EPO. Bassons nektet, og byttet lag.[2]
Interessen som Festina-skandalen vakte, gjorde at han fikk tilbud om en fast spalte i avisa Le Parisien. Bassons ønsket å skrive om den mistenkelige fartsøkningen i sykkelsporten og fortalte blant annet at Armstrongs styrke i Tour de France 1999 «sjokkerte feltet». De andre rytterne som deltok i TdF frøs Bassons ut og flere karakteriserte ham som «brønnpisser». Spesielt Lance Armstrong var aggressiv, grep Bassons i skuldra under rittet og skjelte ham ut.[3] Senere uttalte Armstrong offentlig at Bassons uttalelser ikke var bra, verken for sykkelsporten, laget eller Armstrong selv. Videre hevdet han at Bassons tok feil og mente at han like godt kunne holde seg hjemme om han mente sykkelsporten var slik.[4][5] Også Jean-Marie Leblanc, generaldirektør for TdF, angrep Bassons tross arrangørenes offisielle holdning mot doping og insinuerte om at Bassons skulle ha bakenforliggende motiver.[6][7] Bassons brøt TdF og var etter eget utsagn deprimert i seks måneder.[8]
Bassons fortsatte å konkurrere i proffsirkuset, men utfrysingen fortsatte, eksempelvis nektet lagkameratene i Française des Jeux å dele prispengene med ham under påskudd av at Bassons var en individualist som ikke bidro sportslig til fellesskapet. Selv ikke etter at han gikk til det mindre laget Jean Delatour fikk han være i fred. Begeret var fullt da andre ryttere forsøkte å presse ham ut i en grøft under et firedagersritt i Dunkerque, og Bassons la opp som sykkelproff – midtveis i 2001-sesongen.[2]
Bassons' historie kom fram i media i 2011/2012, etter at undersøkelser begynte å finne dokumentasjon på den omfattende dopingen i proffsyklingen. Tyler Hamilton ba under et intervju om unnskyldning for sin delaktighet i utfrysingen av Bassons.[8]
I 2000 gav Bassons ut selvbiografien «Positif» og i 2001 begynte han å undervise. Senere fikk han en stilling i ministeriet for ungdom og idrett i Bordeaux med ansvar for dopingtestene.[9]
Etter proffkarrieren var Bassons en aktiv terrengsyklist. I oktober 2012 utestengte det franske sykkelforbundet FFC ham for et år for ikke å ha stilt til dopingkontroll under det nasjonale mesterskapet i terrengsykling.[10] Bassons forklarte til L’Equipe at han brøt rittet 25 km før mål, og da bekjeden om kontroll ble gitt var han kommet så langt på hjemvei at han ikke hadde mulighet til å rekke kontrollen i tide. Utestengelsen ble redusert til en måned.[11]