Chrysomela vigintipunctata | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Chrysomela vigintipunctata Scopoli, 1763 | |||
Synonymi | |||
Melasoma vigintipunctata Coccinella vigintipunctata | |||
Hører til | |||
Chrysomela, bladbiller, bladbiller, biller | |||
Økologi | |||
Habitat: | på løvtrær | ||
Utbredelse: | ikke i Norge |
Chrysomela vigintipunctata er en bille som tilhører familiegruppen bladbiller (Chrysomelidae).
Chrysomela vigintipunctata er mellom 6,5-8,5 mm lang. Kroppen er litt langsmal eller mer oval som bladbillene ofte er. Antennens niende og tiende ledd er bredere enn de er lange. Halskjoldet har en metallisk glans og er tofarget. Midten er glinsende i en mørk, nesten svart farge, på hver side er det en lys sidekant. Denne har samme grunnfarge som dekkvingene, en rødlig eller lysere gul-rød farge. Dekkvingene er tofarget, med hver ti flekker i en mørk farge. Herav kommer det latinske navnet Chrysomela vigintipunctata som omtaler at billen har tyveflekker. Midtlinjen (sømmen) er mørk. Dekkvingene har uregelmessig punktur, ikke ordnet i langsgående rekker. Beina er både lyse og mørke på farge, skinnbeinet (tibia) er lyst, mens lårene (femora) er mørke.
Larvene er dråpeformet og tykke, de er brunlige. Også de har mange flekker.
Både larvene og de voksne (imago) billene lever av å spise blad på næringsplanten, som er blad på trær og busker. Vanligvis på seljer (Salix).
Larvene er lite kamuflert, men har en viss beskyttelse ved at de lukter vondt.
Chrysomela vigintipunctata tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres. Puppestadiet tilbringes på næringsplanten.