Cidnopus | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Cidnopus C.G. Thomson, 1859 | |||
Synonymi | |||
= | |||
Populærnavn | |||
Tannsmellere | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Smellere | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 16, 4 i Europa, én i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene i jorden eller død ved | ||
Utbredelse: | den palearktiske sone | ||
Inndelt i | |||
|
Cidnopus er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).
Middelsstore (6 - 12 millimeter), avlange, mørke smellere. Oversiden er fint hårete. Hodet er kort og bredt, med små fasettøyne. Antennene er 11-leddete, knapt så lange som hodet + pronotum, litt utvidete. Brystskjoldet (pronotum) er rundet sett ovenfra, gjerne omtrent så langt som bredt, blankt og ganske tett og fint punktert. Sidekantene er tydelig markerte, og bakhjørnene litt tilbaketrukket. Dekkvingene er langsmale, omtrent så brede som brystskjoldet, med kraftige lengdestriper.
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Artenes larver lever i jorda, der de eter planterøtter.
Noen arter av tannsmellere er brysomme skadedyr i jord- og hagebruk fordi larvene (kjølmark) spiser røtter.
Slekten er utbredt i den palearktiske sone. De norske arten er funnet ved Oslofjorden.