Cnemogonini

Cnemogonini
Orchestomerus sp.
Nomenklatur
Cnemogonini Colonnelli, 1977
Populærnavn
småsnutebiller[1]
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Biller
Familie		Snutebiller
Økologi
Antall arter:		85, én i Norge
Habitat:		terrestrisk, på planter
Inndelt i

Cnemogonini er en gruppe av små, runde, mer eller mindre skjellkledte snutebiller.

Utseende

Små (ofte 2 – 3 mm), sterkt hvelvede, ofte nærmest kulerunde biller. Kroppen, særlig undersiden, er høyt hvelvet. Grunnfargen er mørkebrun eller svart, men denne er ofte nesten helt dekket av lyse skjell, særlig på undersiden. De mangler påfallende, oppstående hår. Hodet er temmelig lite, fasettøynene er store, men flate, snuten er lang, slank og krum. Normalt peker denne nedover eller bakover, og den kan foldes inn i en fure mellom framhoftene. Antennene er knebøyde, ganske slanke med en markert kølle, og sitter festet på snuten i den ytre halvdelen. Brystskjoldet (pronotum) er mye smalere enn dekkvingene, fremst med en markert "krage", sidene er rundede. Det har ofte et par lave knøler på sidene og er sterkt punktert, men punkteringen er ofte mer eller mindre dekket av lyse skjell. Dekkvingene har markerte skuldre og tydelige punktrekker. Overflaten er gjerne ujevn med lave knøler eller grunne fordypninger. På sidene er dekkvingene bøyd ned slik at de dekker deler av dyrets sider. Beina er forholdsvis korte, og kan foldes tett inntil kroppen.

Levevis

Småsnutebillene lever for det meste på ulike slags urter og småbusker. Larvene utvikler seg vanligvis i modnende frø i belger, frøkapsler eller lignende, eller i blomster. Mange lever på planter i korsblomstfamilien (Brassicaceae). Skulpesnutebillens (Ceutorhychus assimilis) larver lever i modnende skulper av kål, raps, neper, sennep og andre korsblomstrede vekster. De kan gjøre en del skade med frødyrking av disse plantene. Lyngsnutebillen (Micrelus ericae) er meget vanlig på røsslyng. Den kan lett skilles fra de fleste andre småsnutebiller ved at snuten og beina er klart røde.

Om småsnutebillene blir forstyrret, folder de beina og snuten inntil kroppen og lar seg falle til bakken. De er da vanskelige å skille fra små frø eller sandkorn. Artene i stammen Hypurini (ikke i Norge) kan gjøre lange hopp.

Systematisk inndeling / norske arter

Dietzella zimmermanni

Treliste

• Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
  • Underordenen Polyphaga Emery, 1886
    • Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
      • Overfamilien snutebiller, Curculionoidea Latreille, 1802
        • Familien snutebiller, Curculionidae Latreille, 1802
          • Underfamilien småsnutebiller, Ceutorhynchinae Gistel, 1856
            • Stammen Cnemogonini Colonnelli, 1977
              • Slekten Acanthoscelidius Hustache, 1930 - 14 arter
              • Slekten Augustinus Korotyaev, 1981 - 7 arter
              • Slekten Auleutes Dietz, 1896 - 30 arter, én finnes i Norge:
                • Auleutes epilobii (Paykull, 1800)
              • Slekten Cnemogonus LeConte, 1876 - 5 arter
              • Slekten Craponius LeConte, 1876 - 3 arter
              • Slekten Cyphauleutes Korotyaev, 1992 - 2 arter
              • Slekten Dietzella Champion, 1907 - 2 arter
              • Slekten Orchestomerus Dietz, 1896 - 14 arter
              • Slekten Pelenosomus Dietz, 1896 - én art
              • Slekten Perigaster Dietz, 1896 - 6 arter
              • Slekten Phytobiomorphus Wagner, 1937 - én art
              • Slekten Sinauleutes Korotyaev, 1996 - én art

Referanser

1. «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 

Litteratur

Eksterne lenker

• (no) Cnemogonini hos Artsdatabanken
• (en) Cnemogonini hos Fossilworks
• (en) Kategori:Cnemogonini – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Cnemogonini – detaljert informasjon på Wikispecies

Autoritetsdata