Codex Hierosolymitanus, også kjent som Jerusalemcodeks 54 eller Bryennios manuskript, er et gresk samlemanuskript fra 1000-tallet. I eldre litteratur kalles det gjerne også Codex Konstantinopolitanus, ettersom det i lang tid befant seg i Konstantinopel. Der ble det formodentlig også skrevet av en ikke nærmere kjent Leo. Denne gav den årstallet 1056. De 120 pergamentbladene har et oktavformat på omkring 19 cm x 15 cm. Teksten omfatter per side ca. 23 linjer i en kolonne.[1]
Der Codex omfatter Didache, Barnabasbrevet, de begge Klemensbrevene, Maria av Kassobolas brev til Ignatius av Antiokia, den lange avfatning av Ignatiusbrevene og en liste over de bibelske bøker i den rekkefølge som Johannes Chrysostomus talte dem opp.
Håndskriften befinner seg under nr. 54 i biblioteket tilknyttet klosteret av Den hellige grav i Gravkirken i Jerusalem, som tilhører patriarkatet Jerusalem. Skriftet var antagelig fra begynnelsen av den av patriarkatets bibliotek.
Sriftet ble funnet i 1873 i Konstantinopel av teologen Philotheos Bryennios, senere metropolitt av Nikomedia. I 1875 offentliggjorde han tekstene til de to klemensbrevene. Adolf Hilgenfeld benyttet Codex Hierosolymitanus i 1877 for den første trykte utgave av den på denne tid så godt som ukjente Didache.
Rudolf Knopf: Der erste Clemensbrief untersucht und herausgegeben, Hinrichs: Leipzig 1899, i: Texte und Untersuchungen zur Geschichte der altchristlichen Literatur, Band 20, Heft 1 (Neue Folge, 5. Bd., Heft. 1).