Conrad Felixmüller | |||
---|---|---|---|
Født | Conrad Felix Müller 21. mai 1897[1][2][3][4] Dresden[5] | ||
Død | 24. mars 1977[1][3][4][6] (79 år) Zehlendorf Berlin[7] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, illustratør, grafiker | ||
Utdannet ved | Kunstakademiet i Dresden | ||
Barn | Lukas Felix Müller | ||
Parti | Kommunistische Partei Deutschlands | ||
Nasjonalitet | Tyskland[8] | ||
Gravlagt | Friedhof Zehlendorf | ||
Conrad Felixmüller (egentlig Conrad Felix Müller) (født 21. mai 1897 i Dresden, død 24. mars 1977 i Berlin-Zehlendorf) var en tysk maler som malte ekspresjonistisk, og var med i bevegelsen rundt Neue Sachlichkeit. Navnet Felixmüller tok han som kunstnernavn etter råd fra en kunsthandler.
Han begynte å studere musikk, men bega studiet til fordel for billedkunsten fra 1912, ved Dresdenakademiet, der han var ferdig til 1915 etter et mesterår under Carl Bantzer. Han ble selvstendig kunstner med utstillinger i både Galerie Sturm (Berlin), 1916 og Galerie Hans Goltz (München), 1917. Innkalt til krigstjeneste samme år, og endte opp i russisk krigsfangenskap.
Han var med på å stifte Dresden-secesjonen i 1919 og ble dens første president. Også med i Novembergruppen. Han besøkte ofte kunstsamleren Heinrich Kirchhoff i Wiesbaden, og laget familieportrettet «Familienbildnis Kirchhoff» i 1920 (nå i Museum Wiesbaden). Han vant den store prisen i Dresden Kunstforening i 1928, og stilte ut i et av Berlins mest kjente gallerier 1929.
I 1936 ble om lag 40 av verkene utstilt som entartete, og han ble fratatt medlemskap i Berlins kunstnerforbund. Etterhvert ble i alt 151 verker destruert. 61 er registrert som beslaglagt.[9]
Etter 1949 underviste han ved Halle-universitetet til 1962.
Han etterlot seg en betydelig mengde skriftlige arbeider. Disse er tatt vare på i Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg