Copelandøyene

Copelandøyene
Fyrtårn på Mew (venstre) og Lighthouse Island (høyre) uten fyrtårn
Geografi
PlasseringIrskesjøen
Administrasjon
LandStorbritannia
Posisjon
Kart
Copelandøyene
54°40′29″N 5°31′44″V
Copelandøyene på Commons

Copelandøyene (irsk: Oileáin Chóplainn;[1] norrønt: Kaupmanneyjar, «Kjøpmannsøy») er fellesnavnet på en øygruppe på tre øyer i det nordlige Irskesjøen, nord for byen Donaghadee i grevskapet Down i Nord-Irland. Øyene består av Lighthouse Island (også kjent som Old Island), Mew og Copelandøya (også kjent som Big Island) utenfor Donaghadee i Nord-Irland. De ligger innenfor det verdslige sognet Bangor.[2] Det er båtforbindelse til øyene fra Donaghadee.

Sammen med øyene Lambay Island og Ireland's Eye utenfor grevskapet Dublin, er øyene den eneste av de andre av de 258 av de en gang bebodde øyene i Irland som ligger på østkysten.[3]

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Den gamle gravplassen ved kirkegården (lokalt kirkyard) på den store Copelandøya. Siste gravlagt var i 1965. Hullene er fra kaniner som det er flust av på øya.

Det eldste mulige registrerte stedsnavnet på øyene er imidlertid det norrøne Kaupmanneyjar (kaupmann som betyr «kjøpmann» og ey som betyr «øy»), registrert i den norrøne kongesagaen Håkon Håkonssons saga (norrønt: Hákonar saga Hákonarsonar), som er datert til 1230.[2] Det har blitt antydet at Kaupmann utviklet seg til Copman og deretter til Copeland, med formen Copman registrert flere ganger på slutten av 1500-tallet med henvisning til øyene.[2]

Til sammenligning har stedsnavnet også paralleller i norske stedsnavn, særskilt Kaupang ved Larvik som er avledet fra norrøne kaupangr i betydningen «kjøpstad» eller «handelssted». Også Kaupanger i Sogndal kommune, tidligere handelssted.[4]

Det er også mulig at det er en gjensidig påvirkning og sammenfall fra den normanniske familien de Coupland som slo seg ned i området Newtownards, den nordlige enden av Ardshalvøya. De kom sammen med andre normannere fra England som en del av invasjonen av Irland på begynnelsen av 1200-tallet.[2] Fra denne familien fikk flere steder i nærheten sitt navn, som Copeland Water nær Carrickfergus og bydistriktet Ballycopeland i det verdslige sognet Donaghadee.[2] Coupland kom opprinnelig fra Lancashire ved Whittington. Coupland hevdes faktiske også å være av norrøn opprinnelse med samme etymologi som Kaupmanneyjar.[5]

Det opprinnelige irske navnet på øyene er ukjent. Imidlertid har det blitt antydet at bruken av Helaine Harr[o]n[e] fra 1570-tallet kan være et forsøk på å anglifisere det irske navnet Oileáin Árann («øya med den (nyreformede) ryggen»).[2] Det moderne irske navnet er imidlertid en irsk-gælifisering av Copeland Islands til Oileáin Chóplainn.[2][1]

Historie

[rediger | rediger kilde]
Fyrtårnet på Mew Island.

Det er tre øyer på Copelandøyene: Great Copeland (også kjent som Big Island), Lighthouse Island (også kjent som Old Island, som tidligere hadde et fyrtårn), og Mew Island (som faktisk har et fyrtårn). For over et århundre siden, på 1800-tallet, hadde Lighthouse Island en befolkning på rundt 100 innbyggere, blant annet en skolemester på en liten skole med 28 elever.

I 1671 oppnådde James Ross en bevilgning av øyene som ble kalt fee farm grant. Det er i engelsk og irsk lovverk en hybrid for eiendom typisk i byer og tettsteder. Ordet fee er avledet fra fief som betyr len, altså en føydal jordeiendom.[6] I 1770 kjøpte David Kerr dem fra James Hamilton, 2. jarl av Clanbrassil (ved andre adelsopprettelse). Ettersom øyene utgjorde en risiko for skip, ble det bygd en signalanordning med lys på Lighthouse Island en gang rundt 1715; det brente over 400 tonn kull hvert år. I 1796 kunngjorde det nye britisk-irske fyrtårnorganet (British and Irish Lighthouse Board) det skulle opprettes oljelamper på øya, og i 1813 ble det bygget et fyrtårn. I 1884 ble et nytt fyrtårn bygget på Mew Island. I 1954 ble det etablert et fugleobservatoriet av Arnold Bennington.[7][8]

Hans Sloane (1660–1753), en adelig anglo-irsk lege og naturforsker, besøkte øyene og la merke til hvordan sjøfugler la eggene sine på bakken så tykt at han hadde vanskeligheter med å passere uten å tråkke på dem mens fuglene skrek over hodet hans.[9]

Fram til 1900-tallet ble øyene brukt av smuglere som førte tobakk og brennevin via øyene og inn i grevskapet Down.[2]

Område av særskilt vitenskapelig interesse (ASSI)

[rediger | rediger kilde]

Copeland Islands ASSI ligger utenfor kysten av grevskapet Down og omfatter alle de tre Copelandøyene. Øyene er viktige hekkesteder for sjøfugler og vadefugler, i tillegg til øyenes kystplantesamfunn og geologiske trekk.[10]

Den store Copelandæya støtter det mest varierte utvalget av habitater på de tre øyene. Samfunn påvirket av havet finnes rundt kysten med maritim klippevegetasjon og lommer med saltsumper. Sentrum av øya består av semi-forbedret våt gressmark med hyppige områder med sumper og myr.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Oileán Chóplainn / Copeland Island», Placenames Database of Ireland
  2. ^ a b c d e f g h Hughes, A.J.; Hannan, R.J. (1992): Place-Names of Northern Ireland. Bind 2, County Down II, The Ards. Belfast: The Queen's University of Belfast. ISBN 085389-450-7.
  3. ^ Royle, S.A. (1994): «Island Life off County Down:The Copeland Islands», Ulster Journal of Archaeology. Third Series. 57, s. 177–182. JSTOR 20568216.
  4. ^ Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (2007): Norsk stadnamnleksikon, 4. utg., Oslo: Det norske samlaget, s. 252-253
  5. ^ «Last name: Copeland», Surnamedb.com; «Copeland Family History», Ireland101. Merk at begge referansene bekrefter norrøn opprinnelse, har de begge ukorrekt etymologisk forklaring i bought land, «kjøpt eiendom».
  6. ^ «fee (n.)», Online Etymology Dictionary
  7. ^ Deane, C. (1983): «Copeland Islands», The Ulster Countryside, Century Books
  8. ^ «Copeland Islands», BioSecurity for Life
  9. ^ Hayes, Maurice (2022): «The Hans Sloane Memorial, Killyleagh». Lecale Review (20).
  10. ^ a b «Copeland Islands ASSI», Department of Agriculture, Environment and Rural Affairs. 18. juli 2017.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata