Cornelis de Graeff | |||
---|---|---|---|
Født | 15. okt. 1599[1][2] Amsterdam | ||
Død | 4. mai 1664[1][2] (64 år) Amsterdam | ||
Beskjeftigelse | Kunstsamler, politiker, diplomat | ||
Embete | |||
Ektefelle | Geertruid Overlander van Purmerland Catharina Hooft | ||
Far | Jacob Dircksz de Graeff | ||
Søsken | Andries de Graeff | ||
Barn | Jacob de Graeff Pieter de Graeff | ||
Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
Gravlagt | Oude Kerk | ||
Medlem av | Amsterdam Vroedschap (1639–1664)[3] | ||
Våpenskjold | |||
Cornelis de Graeff (født 15. oktober 1599 i Amsterdam, død 4. mai 1664 samme sted) var en hollandsk statsmann og borgermester i Amsterdam. I den nederlandske gullalderen styrte De Graeff sammen med sin bror Andries og sin nevø Johan de Witt Generalstatene.[4]
De Graeff ble født som sønn til halv-suveren friherre Jacob Dircksz de Graeff[5] og hans hustru Aeltje Boelens Loen. De Graeff giftet seg 14. august 1635 med Catharina Hooft.
De Graeff var rådsherre i Amsterdam og som takk för sin innsats ble han i 1643 Amsterdams regent og borgmästare. På den måten blev han, sammen med sin fetter, Andries Bicker, en viktig maktfaktor.[6] På uppdrag av familiene De Graeff og Bicker arbeidet man for å forhindre at den spanske innflytelsen ble gjenopprettet. Detta skjedde blant annet gjennom den spansk-nederlandske krige som ble avsluttet med freden i Münster (1648).
Da de Graeff tiltrådte lå Holland i krig med England som undertegnet freden i Westminster i 1654. Freden var ikke til Hollands fordel, men De Graeff og De Witt var fornøyde. Blant betingelsene for fred var en hemmelig artikkel, som ekskluderte Huset Nassau-Oranien fra alle statlige embeter i Holland. Karl X Gustavs resultater i krig mot Polen og Danmark (1655 – 60) medførte, til tross for at Sverige forsøkte av blidgjøre Holland med handelsprivilegier, til fientligheter mellom Holland og Sverige. For å forhindre at Sverige skulle få kontroll over Øresund, motarbeidet De Witt og De Graeff disse forsøkene.