Costante Maltoni | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 14. feb. 1915![]() Forlimpopoli | ||
Død | 1. feb. 1980![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1938–) ![]() | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Italia (1946–1980) Kongedømmet Italia (1915–1946) | ||
Gravlagt | cimitero monumentale di Forlimpopoli | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Costante Maltoni (født 14. februar 1915 i Forlimpopoli i provinsen Forlì-Cesena i Italia; død 1. februar 1980) var en italiensk katolsk geistlig, erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
Fra ung alder forfattet han prosa, dikt og essays, noe av dette fant veien til tidsskriftet «Fiera letteraria».[1]
Costante Maltoni ble presteviet den 26. juni 1938. Senere studerte han sivil- og kirkerett ved Lateranuniversitetet i 1942.[1] Da frontlinjene under andre verdenskrig var nær Forlimpopoli, var han blant de ledende eksponenter for motstandsbevegelsen.[2][1] Sammen med Gianraniero Paulucci og Silvio Corbari utarbeidet han opprørskommunikéet «Movimento Patriottico Giovane Italia» med den regionale befolkning som målgruppe.[3] Han var også med på å aktivere det fremvoksende Democrazia Cristiana.[1]
I 1946 begynte han på Det pavelige diplomatakademi i Roma og i 1948 begynte han i det pavelige diplomatis tjeneste.[4]
Han ble postert til de pavelige representasjoner til Filippinene (1950), Tyrkia (1953), India (1956), Saigon i Vietnam (1958) og Bern i Sveits (1960).[5] Han ble leder av Pavestolens representasjon til de internasjonale organisasjoner med sete i Genève (1961),[1] og ble så delagat til Høykommissariatet for flyktninger (C.I.M.E., A.S.C.S.D.C., B.I.T.).[6] [1]
Den 2. januar 1967 utnevnte pave Paul VI ham til titulærbiskop av Thugga og gjorde ham til apostolisk pro-nuntius i Pakistan. Kardinalstatssekretær Amleto Giovanni Cicognani bispeviet ham den 12. mars samme år; medkonsekrerende var erkebiskopen av Ravenna Salvatore Baldassarri, og biskopen av Bertinoro, Giuseppe Bonacini.
I 1970 trådte Costante Maltoni tilbake fra embedet som apostolisk pro-nuntius i Pakistan. Han trakk seg fra utenlandsposten på grunn av alvorlige helseproblemer, og hadde viorke i Statssekreteriatet i Vatikanet til han døde av hjertesirkulatorisk kollaps i 1980.
Hans episkopalgenealogi er: