Cruithin eller Cruithne var et delvis mytisk og delvis historisk folk som levde på Irland i løpet av jernalderen, men også i henhold til irske referanser et samtidig gælisk ord for tidlige bosettere på De britiske øyer og spesielt for det folk som blir referert til i romerske historier, og avledende om folk som piktere.
Det goideliske (Q-keltiske) navnet Cruithne er avledet fra Priteni (også Pritani)[1] fra hvor det navnet Pretannike er benyttet som et begrep for De britiske øyer. Pytheas fra Massalia en gang rundt 325 f.Kr. seilte rundt De britiske øyer (og således fastslo at det var en øy) nedtegnet at det lokale navnet for De britiske øyer på gresk er Prettanike, noe den greske historikeren Diodorus Siculus senere skrev som Pretannia, i latinsk form Britannia. Dette støtter teorier om at kystbefolkningen av Cornwall, hvor Pytheas gikk i land og studerte tinnproduksjonen, kan ha kalt seg selv for Pretani eller Priteni, noe som kan betydd et «malt» eller kanskje «tatovert» folk. Det er ikke utenkelig at de enkelte stammer malte seg i bestemte symboler eller farger for å identifisere seg, noe Julius Cæsar bekrefter i hans De Bello Gallico (Gallerkrigen) om gallere. Pretani kan ha vært et begrep som romerne senere latiniserte som Picti (piktere) som en generell betegnelse på barbariske stammer i nord. Siculus er for øvrig sitert på å referere til De britiske øyer som «Øyene til Pretani».
Den irske historikeren Thomas Francis O'Rahilly har i sin noe omdiskuterte historiske modell for den keltiske invasjon (eller innvandring) av De britiske øyer spekulert at disse Priteni var den første keltiske gruppen som bosatte som på De britiske øyer, og identifiserer dem med pikterne i Skottland. Disse Priteni bosatte etter sigende i Britannia og Irland mellom år 700 og 500 f.Kr. O'Rahillys argument er at piktere faktisk er keltere, men det er ikke generelt akseptert blant historikere som faktisk. Diodorus skriver at «de av Pretani som bosatte seg i landet ble kalt for Iris», jfr. Irland. Om Priteni kan bli betraktet som keltere i en lingvistisk mening avhenger av om piktisk språk skal betraktes som keltisk, men det er fortsatt omdiskutert.[2]
Den første referanser til navnet piktere (Picti) er funnet i et latinsk dokument datert år 297.
Blant de cruithneiske stammer som har overlevd på Irland var Loíges og Fothairt i Leinster. Navnet på den første av disse stammene, modernisert som Laois, har blitt gjenopplevet og gitt til en av fylkene (grevskap) i Leinster, tidligere kjent som Queen's County (Dronningens fylke). Det tidligere navnet var hverken lenger korrekt eller nasjonalt tilfredsstillende.