Côte d'Or (norsk: gyllen skråning) er en kalksteinforkastning i Burgund, Frankrike som gir navnet til departementet som befinner seg rundt den. Den strekker seg fra Dijon nord for elven Dheune, til sør med utsikt over Saônedalen til øst.
Den østvendte skråningen av Côte d'Or er hjemmet til noen av de største navnene blant Burgundervin, som Gevrey-Chambertin, Clos de Vougeot, Meursault og Montrachet. Den nordlige delen, Côte de Nuits rundt (Nuits-Saint-Georges) produserer nesten utelukkende rødvin. Côte de Beaune, rundt Beaune i sør, produserer en blanding av hvite og røde viner. Route des Grands Crus (Route Nationale 74) forløper i dalen nedenfor forkastningen og er populær blant turister.
Området var opprinnelig keltisk og romertiden er veldokumentert for området. Senere kom det under Hertugene av Burgund, og Cisterciensere fra klosteret i Cîteaux spillet en viktig rolle i utviklingen av vinmarkene.
Når det Parisiske hydrologiske and geologiske tilsigsfeltet sees som en asjett med Paris i midten, er Côte d'Or en del av den sørøstlige randen; motstykket til kalkklippene i Pays de Caux, ved kysten til Den engelske kanal i nordvest. Seinen starter nær Côte d'Or og munner ut i havet nær Pays de Caux, etter å ha rennt gjennom Paris.
Côte d'Or forkastningen reiser seg ved en bred, grunn grav som har formet seg som resultat av interaksjonen mellom krefter som presser opp Alpene og Massif Central. Kalksteinen fra Juratiden bidrar kjemisk til det basiske jordsmonnet som ofte finnes i en god vinmark, mens forkastningen bidrar til drenering og stigning (som gir bedre soleksponering).
De midterste og øvre steinformasjonene fra Juratiden i Côte d'Or rager over de oligocene, pliocene og kvartære steinformasjonene på sletten som Saône renner gjennom på sin vei sør mot middelhavet. Dermed er Côte d'Or del av vannskillet mellom Nord- og Sør-Europa. På den andre siden av sletten løfter Jurafjellene, som gav Juratiden sitt navn seg.
Nær Nuits-Saint-Georges har en del av den midterste juradiske kalksteinen metamorfisert til marmor. Metamorfosen ser ut til å ha sitt utspring fra vulkanske forstyrrelser i det (varisciske) Massif Central, utløst av den alpine orogenese. Massif Centrale er lokal representert ved sin nordlige ekstensjon, Morvan, som ligger mellom Nevers og Côte d'Or.
Det finnes en berømt åre av finkornet marmor med navn Pierre de Comblanchien. Den befinner seg i landsbyen Comblanchien, sør for Nuits-Saint-Georges. Steinen har forskjellige farger, fra beige til rosa. Den tåler frost og kan poleres. Stenbruddene ligger i skråningen nord og sør for landsbyen, på oversiden av D974.